I disse tider med droneaktiviteter og andre aktiviteter som kan komme « seilende» over oss, har jeg en fornøyelig historie fra tidlig på 1980-tallet.
Jeg jobbet da med radarsystemer tilhørende maritim skipsfart. Radaren er et navigasjonshjelpemiddel som alle større fartøyer bruker når de skal navigere trygt. De mottatte signalene fra radaren blir presentert på en skjerm for videre vurdering av en operatør. For å teste radaren skikkelig er det viktig å kalibrere den slik at avstander og objekter blir presentert riktig.
Med litt kreativ tenking så fant jeg ut at på toppen av Tinnheia (i svingen) var det et egnet sted for å kunne teste en radar ordentlig. Som sagt så gjort. Radaren ble installert på takstativet på bilen min og kjørt opp til toppen av Tinnheia. Her var det flott utsikt over Kristiansand havn og videre utover mot Oksøy.
Radarskjermen ble plassert inne i bilen. Radaren sveiv rundt og rundt og jeg studerte og kalibrerte den så godt jeg kunne.
Etter en tid hørte jeg sirener og flere politibiler kom opp på siden av bilen min og stengte meg inne. Ut stormet en flokk med politifolk som ba meg bryskt komme ut med hendene over hodet og legge hendene på biltaket.
Forklaringen på hele dette opptrinnet var at storalarmen på Kristiansand politistasjonen hadde gått. Det viste seg at det var en god del passasjerer på Tinnheia-bussene som hadde tatt kontakt med politiet og fortalt at det var en mistenkelig person som satt inne i en bil med en sveivende antenne på taket, og som konsentrert fulgte med på en skjerm.
Dette hadde jeg selvfølgelig ikke tenkt over, men skjønte raskt at å parkere bilen på toppen av Tinnheia med en antenne sveivende rundt ikke var dagligdags og absolutt verdt å merke seg.
Det viste seg også at denne dagen var det en stor marineøvelse som var avsluttet, mange marinefartøy var da ankret opp i havnen i Kristiansand.
Politiet sjekket nøye ut min forklaring med min arbeidsgiver og dermed var hele denne saken ute av verden.
Denne fornøyelige historien ble en gjenganger hvert år på vårt julebord.
Historien viser at årvåkenhet og handling er viktig slik disse passasjerene gjorde på Tinnheia-bussen tidlig i 1980-årene.