Føler du deg lurt av matvarebransjen?

Matvarer er ofte tilsatt ingredienser som «vanner ut» produktet. Det er ikke alltid det holder å lese innholdsfortegnelsen, skriver kronikkforfatteren. På bildet, bak: Revet osteblanding fra Synnøve Finden, First Price sjokoladedrikk og yoghurt fra Q-meieriene. Foran: Bare bras müsli med havre og mandler, Natvigs krydderblanding og klemmeflaske med syltetøy fra Nora. Collage: Ingeborg Senneset.

Og for å oppdra folket til å lese innholdsfortegnelsene!

Det er fredag ettermiddag. Du er på vei hjem fra jobb og er blitt forsinket. Om kort tid skal fredagstacoen stå på bordet, så turen innom butikken må gå raskt.

I kjøledisken ligger pose på pose med revet ost. En av posene heter «Revet», du tar to. Hjemmelaget guacamole utgår i dag, du velger heller et glass «Guacamole mild».

Det er tomt for hverdagsfrokosten, granola med yoghurt og syltetøy. En pakke granola med havre og mandler puttes i kurven, mest fordi du har lest at det er sunt med noen mandler hver dag. I kjøleskapet med yoghurt dveler du et øyeblikk, men til slutt griper du vaniljeyoghurten med flest vaniljestenger på emballasjen.

I syltetøyhyllen står det du liker best – klemmeflaske med jordbærsyltetøy. Det valget er en no-brainer. Lettvint og helt uten klin. For en oppfinnelse, tenker du.

Når du kommer til brødhyllen, bruker du ikke tid på å studere emballasjen, men kikker inn i brødposene. Et gyllent brød med mørk skorpe blir valgt. Ser grovt og godt ut, tenker du, og haster videre.

På søndag vil ungene ha boller og kakao, og ettersom de liker kakao laget på sjokomelkpulver, faller valget på en pose O’boy. I krydderhyllen finner du malt kardemomme til bollene, og husker at det er tomt for grillkrydder. Boksen du tar med deg, er lik den du har kjøpt i alle år.

Før du kommer til kassa, hiver du oppi en litt dyr iskrem med pistasj og sjokolade, mannens favoritt. Det er jo tross alt helg.

Hva handlekurven egentlig inneholder

I et innlegg jeg nylig postet på Instagram, skrev jeg om matvarene som lurer deg. Der viser jeg innholdet i et knippe velkjente, hverdagslige produkter, flere nevnt i denne historien, for ikke alle vet hva de inneholder.

Når man får høre det, er det lett å føle seg lurt.

Matvarer som lurer deg, er ofte tilsatt ingredienser som «vanner ut» produktet. For eksempel ved å la det bestå mest av sukker. Eller salt. Eller ved å tilsette farge. Eller gi det et flott navn, eller pakke det inn i en emballasje som gir inntrykk av at produktet er noe annet enn det det egentlig er.

Så. La meg fortelle deg hva handlekurven i historien egentlig inneholder:

Osteblandinger

«Revet» er ikke ekte ost. Innholdet er basert på melk, men alt eller noe av melkefettet er erstattet med vegetabilsk olje som raps- eller solsikkeolje.

I beste fall er halvparten av innholdet i osteblandingene faktisk ost: Prima inneholder 52 prosent, First Price 38 prosent og Synnøve Finden 43 prosent.

Revet osteblanding fra Rema 1000s egen merkevare Prima, First Price og Synnøve Finden. Foto: Produsentene

Guacamole på glass

Ekte guacamole lages av nesten kun avokado, smakt til med syre, chili og hvitløk. «Guacamolen» fra Old el Paso har skarve 15,4 prosent avokado.

Innholdsfortegnelsen byr ellers på 22 andre ingredienser.

Müsli med havre og mandler

På Bare Bras granola står det «havre og mandler», men den har kun 2 prosent mandler. Til sammenligning har min hjemmelagede granola med havre og mandler 27 prosent mandler – og du lager den til en langt lavere kilopris.

Klemmesyltetøy og «billig»-syltetøy

Lerum og Nora selger klemmeflasker med jordbærsyltetøy som inneholder under halvparten bær, kun 40 prosent. Jordbærsyltetøy fra First Price og Prima likeså.

Flere av klemmeflaskene og «billigsyltetøyene» inneholder mer sukker enn bær, dette ser du ved at sukker står oppført først på ingredienslisten.

Man trenger sukker, det konserverer. Men mitt tips er: Lag ditt eget syltetøy!

Kjøp frosne bærblandinger, kok opp og smak til med sukker. (Du kommer aldri opp i samme mengde sukker som kjøpesyltetøy.) For å tykne det kan du tilsette for eksempel chiafrø. Hell over i tette beholdere, frys.

Bare Bras müsli med havre og mandler, Old el Pasos guacamole og klemmeflasker fra Nora og Lerum. Foto: Produsentene

Grovbrød

Et brød som er mørkt, ser ut som et brød som er grovt. Men det er det slett ikke sikkert at det er.

Bakeren kan tilsette malt kun for å gi smak og farge. Det er ikke ulovlig, men sjekk heller grovhetsskalaen utenpå pakken enn fargen på brødet som er inni.

Grillkrydder

Mange såkalte grillkrydder består av mye salt, ofte over halvparten. Verst i klassen er Natvigs krydderblanding. Det inneholder 88 prosent salt og koster likevel rundt kr 200 pr. kilo.

Til sammenligning koster 1 kilo salt rundt 15 kroner.

Malt kardemomme

Enkelte produsenter maler hele kardemommekapselen, ikke kun kjernen, og selger pulveret som «malt kardemomme».

Pulveret har en lys farge og gir en utvannet kardemommesmak, og du betaler for like mye «skall» som kjerner.

Kjøp heller ferdig rensende kardemommekjerner og mal selv.

Sjokoladepulver

Kakao og sjokolademelk fra pulverpakningene inneholder lite kakao eller sjokolade. «Sjokoladepulver» fra First Price består av omtrent 80 prosent sukker.

Pistasj-is

Den grønne pistasjisen i butikkfryseren er som regel tilsatt aroma, altså kunstig pistasjsmak. Innholdsfortegnelsen på Sørlandsis «Pistasjsmak» nevner ikke engang pistasj, det gjør heller ikke Diplom-Is’ variant «Pistasj».

Royal «Pistasj & Sjokolade» inneholder 2 prosent pistasj, det er egentlig ikke så verst.

Vaniljeyoghurt

Vaniljesmak i industriproduserte varer trenger en litt lengre forklaring, for det er her du kanskje oftest blir lurt.

Ekte vanilje er bitte små svarte frø fra frøstengelen til en helt spesiell orkidé. Planten dyrkes på plantasjer og pollineres for hånd. Stengelen plukkes etter blomstring, så starter en omfattende prosess med tørking og gjæring. Det kan ta fra tre til seks måneder fra en vaniljestang plukkes til den er ferdig fermentert og etterbehandlet. Derfor er de velduftende, blanke og lange vaniljestengene verdens nest dyreste krydder (etter safran).

Vaniljesmaken du fornemmer i kjeks, vaniljesaus, is eller sjokolade, er forståelig nok ikke fra ekte vanilje. Den kommer fra papirindustrien. Stoffet heter vanillin og finnes naturlig i ekte vanilje, men fremstilles mye billigere kjemisk. Syntetisk vanilje lages av cellulose og produseres faktisk i Norge, av Borregaard.

Du har det kanskje i skuffen selv? Det heter vaniljesukker og er en vanlig ingrediens i de fleste kakeoppskrifter.

Natvigs krydderblanding, First Price sjokoladedrikk og yoghurt fra Q-meieriene. Foto: Produsentene

Som nevnt er det inni selve vaniljestangen de smaksrike kornene sitter. Når man ser de små, svarte prikkene i for eksempel Q-meierienes vaniljeyoghurt, er det jo lett å tro at det faktisk har brukt ekte vanilje. Her blir du lurt.

Exhausted vanilla seeds heter de, vaniljefrøene som er tilsatt iskremer, yoghurter og andre industrifremstilte vaniljeprodukter. De er i praksis helt tomme for smak. Et restprodukt som tilsettes kun av kosmetiske årsaker.

Med de prisene ekte vanilje har, forventer jeg ikke at det brukes ekte vanilje i industriproduserte varer. Jeg har forståelse for at det brukes vaniljearoma i masseprodusert vaniljesaus, vaniljeis og vaniljeyoghurt.

Det som blir helt feil for meg, er når emballasje og små svarte prikker prøver å gi inntrykk av at produktet er laget med ekte vanilje.

Liker bare ikke å føle seg lurt

Jeg skriver ikke dette for at du skal velge bort, men for at du skal bli opplyst. Og for å oppdra folket til å lese innholdsfortegnelsene!

Selv har jeg fryseren full av hjemmelagede rundstykker og syltetøy, samtidig som jeg har det billigste syltetøyet i kjøleskapet. Jeg kjøper vaniljeyoghurt og brød tilsatt malt, vel vitende om hva produktene inneholder.

Hva om matvareindustrien gjorde det litt lettere for oss forbrukere å ta disse valgene, uten at vi behøver svart belte i å tolke innholdsfortegnelser, og uten at vi føler oss lurt?