Flertall vil skrote lærernormen: – Vil få en dårligere skole

Senere fredag legger kommunekommisjonen fram sine første anbefalinger.

Utvalget ble satt ned av regjeringen i fjor. Hensikten var å komme med forslag til hvordan pressede kommuner i større grad kan bestemme hvordan oppgavene løses og pengene brukes.

Men allerede nå kan NRK fortelle at utvalget er uenige om hva som bør skje med et av det siste tiårets mest omstridte reformgrep i norsk skole, nemlig lærernormen.

Tross protester fra lærernes egen organisasjon, anbefaler kommisjonen å skrote regelverket som KrF fikk på plass i budsjettforhandlingene med Solberg-regjeringen i 2018.

Flertallet i utvalget vil fjerne minstenormen for lærertetthet helt. Subsidiært vil det samme flertallet samt ytterligere fire av kommisjonens tolv medlemmer flytte den fra skole- til kommunenivå.

Det siste medlemmet, Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll, advarer mot begge forslagene. Han tar dissens.

– Hvis vi skroter lærernormen, så kommer vi til å få en dårligere skole, sier forbundsleder Geir Røsvoll til NRK.

Lærerorganisasjonen frykter økte forskjeller mellom skoler, større klasser og mindre tid til hver enkelt elev.

– Det vil gi færre muligheter for tilpasset opplæring og nivådeling. Det blir potensielt mer støy og uro i klassene, sier han.

Rammer de sterkeste

I gymsalen på Ris skole er elevene i full gang med stikkball og oppvarming. Foruten å hilse pent på rektor Peder Gjedrem, tar de lite hensyn til ham der de kaster ballen på hverandre.

At normen for lærertetthet kan komme til å forsvinne, bekymrer ham.

– Den sikrer at vi har godt kvalifiserte lærere som kan hjelpe alle elevene i klassen. Ikke bare de som har utfordringer, men også elever som har behov for en ekstra dytt for å bli ordentlig flinke på skolen, sier Gjedrem og fortsetter:

– Hvis lærernormen forsvinner, så vil skolene få dårligere budsjetter, noe som medfører at færre lærere per elev.

Ris ungdomsskole ligger vest i Oslo, i et velstående strøk av hovedstaden. Gjedrem tror skoler som Ris vil merke det ekstra hardt dersom lærernormen forsvinner.

– Jeg har jobbet 17 år som rektor på vestkantskoler og var også rektor før lærernormen. Da hadde vi mye dårligere råd og mye dårligere lærerdekning. Det er klart at det er lettere å kutte på vestkanten enn østkanten.

Rektoren mener det er rimelig at knappe ressurser brukes der behovet er størst, i mer belastede bydeler.

– Men vi må ha et minimum av ressurser for at også elevene som bor på denne siden av byen skal få godt tilpasset undervisning. Selvfølgelig er det viktigste at alle skal med, men vi trenger også å få fram elever som er dyktige, hvis de har gode skoleferdigheter.

– Denne skolen har hatt Jonas Gahr Støre som elev. Hva er ditt råd til regjeringen?

– Jeg har et klart og tydelig råd: La lærernormen være sånn som den er nå.

KS fornøyd

Styreleder Gunn Marit Helgesen i kommuneorganisasjonen KS mener det vil være et viktig skritt i riktig retning dersom lærernormen endres.

– Det er et inngripende virkemiddel for hvordan staten styrer kommunene, sier hun til NRK.

– Lærerne frykter at dette vil gi færre lærere i klasserommene. Ikke minst der hvor det er lettest å kutte?

– Kommunene vil ivareta helheten. De kjenner behovene ved den enkelte skole. Lærernes arbeidsmiljø handler om mye mer enn antall lærere på hvert hovedtrinn. Det handler om hele laget rundt eleven. Da er det nødvendig å justere for å gi større mulighet til å prioritere innsatsen dit behovet er størst.

– Utdanningsforbundet sier det er kommet 2500 ekstra lærerstillinger som følge av lærernormen fra 2018?

– Poenget er jo hele tiden at vi må ha lærerkrefter der hvor behovene er størst. Og da trenger vi den fleksibiliteten i kommunene, svarer KS-lederen.

Styringstrykk

Kommunekommisjonen ble opprettet i fjor og består av tolv medlemmer, blant dem representanter for organisasjoner i arbeidslivet og politikere.

Utvalget ble nedsatt etter oppslag i NRK og andre medier, der ordførere og kommunedirektører slo alarm om et økende styringstrykk. Med styringstrykk menes lover, pålegg, normer og øremerkede pengeoverføringer som kommer fra statlig hold og bidrar til å redusere den lokale handlefriheten.

Etter en NRK-reportasje i 2024 om den såkalte yngrebølgen som skylder over norske kommuner, inviterte Arbeiderpartiet til en bred, politisk ryddesjau for å dempe det statlige styringstrykket.

– Vi er nødt til å rydde opp i mylderet av lover, pålegg, forskrifter og krav som Stortinget gjennom mange år har pålagt norske kommuner, sa Lene Vågslid, som den gang ledet kommunalkomiteen på Stortinget til NRK.

En del av denne ryddesjauen er altså kommunekommisjonen, som altså legger fram sin første delrapport senere i dag.

Etter det NRK forstår, vil det bli anbefalt å gjøre om en rekke øremerkede tilskudd til frie midler, som kommunene selv kan disponere slik de ønsker. I tillegg vil det bli foreslått endringer i enkelte kompetansekrav, for eksempel knyttet til helse- og omsorgssektoren.

Utvalgsleder Eivind Dale sa i et intervju med Altinget tidligere i uka at han tror flere av forslagene vil føre til debatt.

– Vi legger fram mange forslag, og det var ikke enstemmighet om alle, sa han.