Flere teorier om personsøker-attentatene: – Ikke mange har kapasitet til en slik aksjon

Skjulte eksplosiver eller hacking som har fått batteriene til å eksplodere? Det er to teorier som trekkes frem av eksperter etter at en rekke personsøkere eksploderte i Libanon.

Utenfor sykehusene i Beirut ble det store køer tirsdag. Foto: Mohamed Azakir, Reuters/NTB

Saken utvides

Flere tusen er skadet etter at personsøkerne deres eksploderte i Libanon. Det er også meldt om flere døde. Personsøkerne skal ha tilhørt den Iran-støttede Hizbollah-bevegelsen.

En personsøker som skal ha eksplodert, er av typen «Apollo Gold AR-924 Rugged». Den er produsert av et lite teknologiselskap med base i Taiwan.

NRK siterer kommandersersjant Reinhardt Gudbrand Skøien på hva som kan ha utløst eksplosjonen. Han mener eksplosjonen kan stamme fra en kortslutning av litiumbatteriet i personsøkeren.

Denne teorien avkreftes av fagmiljøet på Sintef. Birgit Risholt er seniorforsker hos Sintef og jobber med brannsikkerhet rundt batterier. Hun mener teorien er praktisk umulig.

– Slike batterier kan antenne andre ting, men det har ikke noen sprengkraft i seg selv, sier Risholt til Aftenposten.

Hun sier det må svært mye større batterier til for at det skal være reell fare for eksplosjoner. Hun nevner for eksempel at vesentlig større batterier til sparkesykler, vil ved en brann brenne som et fyrverkeri, ikke eksplodere.

– Det høres usannsynlig ut at batterier i en personsøker kan gi direkte skade til en person i det hele tatt, sier Risholt.

Flere peker på at personsøkerne, som var relativt nyinnkjøpte av Hizbollah, er blitt utstyrt med eksplosiver.

Ifølge en britisk etterretningskilde som BBC har snakket med har personsøkerne trolig blitt utstyrt med mellom 10 og 20 gram høyeksplosiver med militær kvalitet, som igjen er blitt detonert ved hjelp av en tekstmelding, ifølge kilden.

Peker mot Israel

– Israel er utrolig flinke til dette, sier tidligere etterretningsagent Ola Kaldager.

Pensjonisten Kaldager har lang erfaring fra Forsvarets etterretning, og har vært mye i Midtøsten.

Selv om Israel så langt ikke har tatt på seg noe ansvar, mener han at pilene peker mot dem. Den israelske avisen Haaretz skriver at alle med tilknytning til regjeringen har fått ordre om å ikke snakke med mediene om saken.

– Hvorfor skal de innrømme noe som helst? De har både motiv og kapasitet for en slik aksjon, sier Kaldager.

– Sånn sett er det ikke veldig overraskende, sier han.

Tradisjon med eksploderende telefoner

Han minner om den palestinske terroraksjonen mot Israels tropp under OL i 1972. Terrorgruppen var kjent som Svart september. Elleve israelske utøvere og ledere døde.

Israels respons fikk kodenavnet «Guds vrede». Palestinere som var mistenkt for å være innblandet ble «tatt ut» av Israel. Et av midlene skal ha vært eksploderende telefoner.

– Den gangen var det fasttelefoner. Israelerne klarte å ta seg inn til folk og legge eksplosiver i telefonene, sier han.

Et av ofrene var Mahmoud Hamshari, som ble drept i desember 1972, da telefonen hans eksploderte.

I 1996 ble Yahya Ayyash drept av en sprengladning i telefonen. Han var en kjent bombeprodusent for Hamas.

Bildet viser en palestinsk terrorist der israelerne bodde under OL i München 1972. Foto: Kurt Strumpf, AP/NTB

Sikre mot avlytting

Personsøkere er en slags enveis telefoner, som man kan sende meldinger til. I en periode på 1980- og 90-tallet ble de mye brukt, før mobiltelefoner ble vanlig.

– Fordelen med særlig eldre personsøkere er at de regnes som ganske sikre mot avlytting, sier Kaldager.

Han går ut fra at Hizbollah har kjøpt et større parti personsøkere.

– Så har vel Israel hatt kontakter hos produsenten. Enten har de vært inne på fabrikken, eller klart å fange dem opp under transport.

The Wall Street Journal meldte tirsdag at Hizbollah mottok en last med nye personsøkere de siste dagene. De siterer anonyme kilder i Hizbollah.

Kaldager mener at Israel gang på gang viser hvor dyktige de er på slike aksjoner.

I slutten av juli ble Hamas’ politiske leder Ismail Haniyeh drept da han bodde i et gjestehus i Irans hovedstad Teheran.