Tre av fire som får kreft i Norge overlever. Det viser nye tall fra Kreftregisteret.
Mer fokus på forebygging, tidligere diagnostisering, samt flere og bedre behandlingsformer oppgis som grunner.
For Lars Bjerke var det ganske tilfeldig at han fikk kreftdiagnosen servert. Faren presset ham til å sjekke seg.
«Da må jeg ta en sånn fingertest oppi rumpa di» var beskjeden fra legen. Det tenkte Bjerke at han måtte tåle.
– Så ringer de og spør om du kan komme til samtale. Da vet du at det skjer noe her.
Først da han fikk svar på biopsi ble det klart. Han hadde fått prostatakreft.
I 2023 var det i overkant av 5000 menn som fikk denne diagnosen i Norge.
Totalt ble det registrert rundt 38.000 krefttilfeller i fjor, ifølge Helsedirektoratet.
En tikkende bombe
– Det kreftordet. Det sitter jo veldig i ryggmargen. Du blir sånn desperat, for du har jo ikke lyst til å sitte med kreft som vokser i kroppen din, sier Bjerke.
51-åringen følte at han hadde en tikkende bombe inni seg. Han fryktet det verste, og at han skulle miste potens og få lekkasjeproblematikk etterpå.
Heldigvis ble kreften oppdaget så tidlig at den ikke hadde spredt seg. Bjerke slapp også å gå gjennom strålebehandling.
Det ble operasjon, og utfordringene stod i kø. Nå føler han seg heldig.
– Kjempeheldig. Det kjenner jeg på nesten hver dag.
Oppdages tidligere
Det er en nasjonal målsetting at minst seks av ti kreftpasienter skal få kreftdiagnosen på et tidlig stadium.
– Resultatene for de siste ti årene viser at det blir flere som får diagnosen tidlig i sykdomsforløpet, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Hilde Myhren.
I 2023 var denne andelen på 58 prosent.
Til sammenligning ble 51 prosent av krefttilfellene oppdaget tidlig i 2014.
Én av tre har senskader
Rundt én av tre kreftpasienter får senskader. Det sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei.
Blant de som får prostatakreft er andelen noe høyere. Hva slags senskader den enkelte blir rammet av varierer.
Nedstemthet, tretthet, urinlekkasje og ereksjonssvikt er noen eksempler.
– Det viktig å si at disse senskadene kan variere i omfang og intensitet. Noen av dem gir seg også etter hvert.
Etterlyser bedre hjelp
Samtidig som Lars Bjerke var rammet av prostatakreft, var han tett på to personer som fikk et langt tøffere løp.
Både faren og kameraten fikk diagnosen så sent at kreften hadde spredt seg.
– Ingen kjenner at de får den kreften. Den bare er der. Så det å plukke dem ut før det begynner å bli spredning er viktig. Et screeningprogram må komme på plass, sier Bjerke.
Norske myndigheter anbefaler aktiv overvåkning av pasienter med prostatakreft uten spredning, og ikke nødvendigvis operasjon.
Hilde Myhren i Helsedirektoratet mener det kan være mulig å leve med kreften – om den ikke er hissig.
– Da kan de negative konsekvensene ved kirurgi være mer belastende for pasienten, som for eksempel impotens eller urinlekkasje etter en kirurgisk prosedyre.
Publisert 26.09.2024, kl. 20.01