Flere må i forsvaret

De fleste unge i dagens Norge har vokst opp med en tanke om at vi er trygge her hjemme.

Krig og konflikt har kanskje føltes fjernt.

Men nå er det andre tider.

Norge går en helt ny tid i vente med en mer anspent sikkerhetspolitisk situasjon.

USA vil fortsatt være en av våre viktigste allierte, men Europa må i større grad ta ansvar for egen sikkerhet.

Da kan fokus på forsvar og beredskap bli viktigere enn noe annet.

Det vil kreve villige politikere, tøffere budsjettrunder og en større prioritering av forsvarssektoren fremfor andre viktige områder.

Både politikere og innbyggere må huske på at kongeriket Norge sin viktigste oppgave er å sikre vår felles sikkerhet, og det må gjenspeiles i vilje gjennom prioriteringene i statsbudsjettet.

Det vil kreve noe av oss alle.

Også av ungdommer, som kanskje ikke tenker at de har noe ansvar.

VG besøkete førstegangstjenesten på Høybuktmoen, Garnisonen i Sør-Varanger (Illustrasjon). Foto: Even Nævdal / VG

I dagens selvsentrerte verden, der alle snakker om «jeg, meg og mitt», har det aldri vært viktigere å skape en følelse av å være en del av noe større og kjenne på betydningen av fellesskap.

Hva er det vi skal verne om – og kanskje til og med slåss for?

Alle skal bidra på sin måte, og hvordan det ser ut, vil variere ut fra samfunnets behov.

Likevel må noe av ansvaret ligge på oss unge – vi som skal vokse opp og føre Norge videre.

Jeg fikk selv opplevelsen av å bidra til noe større enn meg, da jeg var en del av kontingent 2401 i Hæren.

Året i førstegangstjenesten ble alt annet enn jeg kunne forvente.

Et kaldt år med minus 25 grader på skytebanen, lange timer som fyringsvakt og stressende øyeblikk når «alarmen går».

Til tross for en hel haug med blandede opplevelser, ser jeg tilbake på året med takknemlighet og en sterk følelse av fellesskap.

Min lille innsats hadde betydning og gjorde forhåpentligvis Norge litt tryggere.

Derfor er jeg glad for at flere nå får muligheten til å avtjene verneplikten gjennom Forsvarets nye langtidsplan.

Gjennom den norske verneplikten får ungdom muligheten til å sette seg selv til side og bidra til fellesskapet.

Et år som virkelig skiller seg fra hverdagen til en vanlig 18-åring.

De vil møte motgang, men også oppleve sterke bånd og fellesskap.

Russlands angrep på Ukraina har igjen vist hvor viktig og alvorlig oppdraget til norske vernepliktige og ansatte er.

Oss fremfor meg.

Tidligere i år kom Totalberedskapsmeldingen, og med den en rekke tiltak. Regjeringen vil innføre sivil arbeidsplikt i krigstid og gjeninnføre plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygg.

Det vil alltid være blandede reaksjoner på inngripende tiltak, men da kan det hjelpe å se bakover i historien.

Både menn og kvinner har i verste fall måttet ofre livet for vår fred og frihet. De ofret alt – da kan vi tåle litt høyere boligpriser og en prioritering av beredskap over andre tjenester.

Noen vil kanskje si at den norske vernepliktsmodellen begrenser unge i en tidlig fase av livet.

Personlig er jeg helt uenig i den påstanden. Norsk ungdom er heldige som får lov til å tjene landet sitt.

Samtidig vil det kreves mer av de yngre generasjonene – ansvaret vi må bære, vil være enda større enn det våre foreldre hadde.

Flere må gjennomføre førstegangstjeneste eller siviltjeneste, og vi må regne med en omprioritering av velferdsgoder til fordel for sikkerhetstiltak.

Jeg tror utfordringene kommer til å bli store, og dilemmaene mange. Kanskje blir ikke alt som før.

Gode overskudd og romslige budsjettrammer vil ikke vare evig. Da trenger vi politikere og ledere som evner å prioritere der det trengs.

Byrden kommer til å dyttes over på oss, og min generasjon må være klare til å ta ansvaret.