Fiskebedrift må bruke dieselaggregat på ny, grønn fabrikk

– Strømsituasjonen er prekær. Vi må finne alternative løsninger på alt vi skal gjøre.

Det sier administrerende direktør i sjømatkonsernet Brødrene Karlsen, Rita Karlsen.

De opplever ofte kapasitetsmangel i strømnettet.

– Plutselig har vi hundre tonn fisk inni lokalene, og er fri for strøm. Det gir dyre tap i millionklassen.

På Husøy i Senja kommune driver Karlsen fiskemottak og foredler sjømat.

De har nylig tatt i bruk et nytt produksjonsanlegg til rundt 200 millioner for mottak av hvitfisk.

Et anlegg som skal gjøre det mulig å drive mer miljøvennlig, var målet.

For å få strøm til det, måtte de inngå en avtale på vilkår. Årsaken er at det er kraftmangel i nord.

Avtalen de har med strømselskapet i området, Arva, er at de kutter strømmen ved overforbruk i området.

Det ble forespeilet at det skulle skje 1,5 gang per dag. Det har vært færre strømkutt enn det, men likevel:

– Vi trodde det kom til å bli få kutt. Men det skjer nesten daglig, og noen ganger flere ganger for dagen. Da ble det tvingende nødvendig å kjøpe aggregatet for å holde fabrikken i gang.

• Les også: Strømkrise i distriktene – ikke nok strøm til å lade elbiler.

Mener kraftpolitikken er distriktsfiendtlig

Rundt samme tid som dieselaggregatet ble kjøpt, kom riksrevisjonen med kritikk av norsk kraftpolitikk.

Fiskerinæringa på Senja har over tid følt at kraftpolitikken er distriktsfiendtlig.

Bedriftene må nemlig betale anleggsbidrag for å koble nye fabrikker til strømnettet.

Det må også bedrifter i byer.

Men utgiften for de nye etableringene blir fort veldig mye dyrere på grunn av store avstander i distriktene.

– Kravene til anleggsbidrag er hinsides høye. Det er fire til seks ganger høyere enn sammenlignbare prosjekt i byer. Det gjør at ingen er villige til å betale for det. Vi føler oss ekskludert.

Det sier Egil Johansen fra Nord-Senja fisk i Botnhamn.

Han får støtte fra daglig leder i organisasjonen Sjømatklyngen Senja, Alexander Uteng.

Han sier at det grønne skiftet vil kunne bidra til ei dobling i strømbruk i sjømatnæringa de neste sju årene.

– Det haster med tiltak som gjør at vi får bygd ut nok strømnett. Og det på betingelser som er konkurransedyktige for bedrifter i distriktet, sier han.

• Les også: Arva fikk for et halvt år siden tillatelse å bygge ny kraftledning på Senja.

Riksrevisjonen: Strømmangel i store deler av landet

For første gang på lenge øyner nå bedriftene på Senja et håp om endring. De mener riksrevisjonens kritikk viser at situasjonen må endres.

– Vi er opptatte av at vi skal følge opp de statlige ambisjonene om å ha aktivitet i hele landet. Skal vi får det til, er vi nødt å ha en strømpolitikk som ikke er så sentraliserende som i dag, sier Uteng.

Det er ikke bare på Senja strømsituasjonen er prekær. Riksrevisjonens rapport viser at strømmen er fullbooket i store deler av landet. Den peker også på:

• Energidepartementet har ikke gjort nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet.
• Den samla reguleringa og kontrollen av Statnett og nettselskapene er til hinder for investeringer.

Departement erkjenner strømmangel

Statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap), skriver i en e-post at de er enig i at det har blitt investert for lite og for sent i strømnettet.

– Vi er godt i gang med å gjennomføre tiltak for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse. Vi ser at det gir resultater – konsesjonskøene for nettanlegg er på vei ned, sier hun.

Statssekretæren deler ikke næringsaktørene på Senjas oppfatning om at kraftpolitikken og anleggsbidragene kan være distriktsfiendtlige.

Hun understreker at det er kostbart å bygge strømnett.

– Jeg mener det er et riktig prinsipp at kundene som utløser nettinvesteringer også betaler sin andel av investeringene. Jeg er ikke enig i at norsk energipolitikk er sentraliserende i seg selv. Anleggsbidragsregelverket bidrar til å synliggjøre hvor det er rasjonelt å etablere kraftkrevende virksomheter uten for store nettinvesteringer. Det er ikke alltid i sentrale strøk.

• Les også: Spår elektrifisering av Melkøya vil doble strømprisene i nord.

Ber politikerne endre kraftpolitikken

Tilbake i distriktet er forventningene store.

Næringslivet på Senja håper at strømproblematikken blir tema i valgkampen.

– Hvis man vil ha en levende kyst, er de nødt å gjøre noe. Vi har ikke rygg til å betale for anleggsbidragene, sier Rita Karlsen på Husøy.

– Det er virkelig behov for at stortingspolitikerne kommer på banen. Vi har ikke strøm til det grønne skiftet, legger Egil Johansen til.

Ordføreren fra Høyre er enig.

– Riksrevisjonen var klar og tydelig, vi har ikke en velfungerende kraftpolitikk. Det må vi gjøre noe med, sier Senja-ordfører Geir-Inge Sivertsen (H).

Direktøren som måtte kjøpe dieselaggregat, mener det er et paradoks at strømmangel stopper fiskerikonsernet fra å være miljøvennlig.

– Vi tok ned strømforbruket så mye som mulig, og ville gjøre fabrikken grønn. Nå har vi et dieselaggregat som står å slamrer, sier Rita Karlsen.

• Les også: Strømmangel i nord: Frykter høye regninger og stopp for næringsutvikling.