Fire milliarder offentlige kroner sløst bort på Morrow

Hovedaksjonær Å Energi har i sin siste rapport nedskrevet hele sin investering i Morrow til null. Selskapet eier 49,9 prosent av Morrow og har investert rundt 1,3 milliarder kroner. Disse midlene regnes nå som tapt.

Et prestisjeprosjekt

Det var stor prestisje knyttet til etableringen av batterifabrikken i Arendal. Den første fabrikken ble åpnet i august 2024 av statsminister Jonas Gahr Støre. Satsingen hadde bred politisk støtte, og til stede under åpningen var både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid.

Blant gjestene var også Høyre-leder Erna Solberg, SV-leder Kirsti Bergstø og EUs ambassadør til Norge, Nicolas de la Grandville. Forventningene var store: Morrow skulle etter planen skape mellom 2000 og 2500 arbeidsplasser.

Offentlig støtte i milliardklassen

Den samlede offentlige støtten til Morrow summerer seg til over fire milliarder kroner:

Innovasjon Norge har bidratt med 354 millioner kroner i tilskudd og 1,5 milliarder kroner i lån. Samlet støtte og lån fra Innovasjon Norge utgjør dermed rundt 1,85 milliarder kroner.

Det statlige fondet Siva har investert om lag 320 millioner kroner i eiendom gjennom et eget eiendomsselskap knyttet til fabrikken.

Det statlige investeringsfondet Nysnø har gått inn med 85 millioner kroner i egenkapital.

Å Energi eies 55 prosent av kommuner i Agder og Buskerud og 45 prosent av Statkraft. I tillegg til egenkapitalen på 1,3 milliarder kroner har selskapet stilt en garanti på 250 millioner kroner for deler av lånet fra Innovasjon Norge.

Arendal kommune har brukt minst 263 millioner kroner på tilrettelegging av tomter og infrastruktur som Morrow hittil ikke har tatt i bruk. Kommunen har også investert 10 millioner kroner i aksjer.

I januar 2025 meldte NRK at Arendal kommune har tatt opp et lån på 63 millioner kroner for å klargjøre tomt til Morrows neste planlagte fabrikk.

Batteriveien

En sentral del av infrastrukturen rundt prosjektet er den såkalte «Batteriveien» – en ny vei på rundt 5,5 kilometer fra E18 til industriområdet ved Morrows fabrikk og videre mot Eydehavn. Veien var ment å sikre nødvendig logistikk for batteriproduksjonen.

Prosjektet er beregnet til rundt 650 millioner kroner og skulle finansieres gjennom et spleiselag mellom Agder fylkeskommune, Arendal kommune og staten. Også dette prosjektet har blitt omstridt. Før jul avslørte NRK at veisjefen i Agder fylkeskommune hadde blitt mangemillionær etter tomtesalg i området rundt den nye veien.

Direktørlønn i millionklassen

Morrow ble i tre år ledet av Lars Christian Bacher. Ifølge Finansavisen hadde han i 2023 en samlet godtgjørelse på over 10 millioner kroner, inkludert lønn og ordninger der selskapet dekket aksjetap.

I 2024 mottok han i tillegg en bonus på over én million kroner som del av ledergruppen. Samlet lønn dette året var rapportert til rundt 5,75 millioner kroner. For 2025 foreligger det ikke offentlige tall, men det er liten grunn til å tro at godtgjørelsen var vesentlig lavere.

Rett før jul skrev Dagens Næringsliv at Bacher gikk av som direktør. Styreleder Ann-Christin Andersen uttalte i meldingen med tittelen «Nytt veivalg gir lederskifte i Morrow Batteries» at Bacher hadde gjort «et betydelig arbeid» og ble takket for innsatsen. Hva han eventuelt mottok i sluttpakke, er ikke kjent. Også andre ledere i selskapet har mottatt høy lønn og kompensasjon for aksjetap.

Driften fortsetter – foreløpig

Til tross for at hovedaksjonæren har verdsatt selskapet til null, fortsetter driften i Morrow. Selskapet opplyser at det nå er på jakt etter «en ny strategisk partner».

«Vi har gått fra strategi til utførelse på en vellykket måte. Produksjonen er nå i gang, de første avtalene er sikret, og vi videreutvikler vår LMNO-celle,» skriver fungerende administrerende direktør Jon Fold von Bülow.

Hvor lenge dette varer, gjenstår å se.

«Norge skal bli en ledende batterinasjon»

I juni 2022 lanserte regjeringen sin batteristrategi. Daværende næringsminister Jan Christian Vestre presenterte strategien hos Freyr Battery i Mo i Rana og uttalte at den norske batteriverdikjeden kunne sysselsette titusenvis og omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030.

Siden den gang er knapt ett kommersielt batteri produsert i Norge. Gigafabrikkene lar vente på seg. Det som derimot er blitt en realitet, er at enorme offentlige og private summer er brukt – mens enkeltpersoner har tjent svært godt på det som ble omtalt som «batterieventyret». Ingen holdes ansvarlige for sløsingen.

Batterisatsinga er bare et eksempel på Støres regjerings «veikart for grønt industriløft». I 2022 proklamerte de at som ville bruke 60 milliarder i en plan om å gjøre Norge til «en grønn industrikjempe» innen 2025.

Satsingsområdene var blant annet vindkraft til havs og på land, solenergi, mineralutvinning på land og til havs, produksjon av batterier og hydrogen og CO2-håndtering.