Nordmenn ser seg nødt til å jobbe mer grunnet økte levekostnader.
Publisert 23.02.2026 10:11
Saken oppsummert
- Økte levekostnader tvinger flere nordmenn til å vurdere ekstrajobber.
- Undersøkelser viser at fire av ti vurderer å jobbe mer for å få økonomien til å gå rundt.
- Arbeidsgivere er bekymret for at flere jobber kan påvirke produktivitet og arbeidsmiljø negativt.
- Spareøkonomer anbefaler å sjekke opp i egen økonomi.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
De siste årene har vært preget av dyrtid, og økte levekostnader har vært en påkjenning for mange av oss.
Det gjør at flere nå ser seg nødt til å jobbe dobbelt for å få hverdagen til å gå rundt.
– Det er oppsiktsvekkende å se hvor mange som vurderer å skaffe seg en ekstra inntekt for å få endene til å møtes, sier Marianne Hagen, administrerende direktør i Randstad Norge.
Nye tall fra Randstad Workmonitor viser at fire av ti nordmenn vurderer ekstrajobb. Én av ti har en slik hverdag allerede.
– Det er først og fremst et kraftig signal om alvoret i dagens økonomiske situasjon, skriver markedsdirektør Randstad Norge, Christian Børresen, til TV 2.
– Tallene viser at den økonomiske tryggheten vi har vært vant til i Norge er under hardt press.
Dette er undersøkelsen
Tallene er fra Randstad Workmonitor.
- 41 prosent oppgir at de vurderer eller ønsker en ekstrajobb ved siden av hovedjobben.
- Kvinner (41 %), menn (40 %)
- Gen Z (48 %) er mer på utkikk enn Millennials (40 %), Gen X (39 %) og babyboomers (39 %).
- 10% oppgir at de allerede har skaffet seg en ekstrajobb ved siden av hovedjobben.
- 35 % sier de ønsker å jobbe flere arbeidstimer for å bedre sin økonomiske situasjon.
- Ansatte i offentlig sektor vurderer i langt mindre grad ekstrajobb på grunn av økte kostnader (17 %)
- Antall respondenter: 751 i Norge
- De ulike generasjonene: Gen Z 1997–2007 (18-28 år), Millennials 1981–1996 (29-44 år), Gen X 1965–1980 (45-60 år) og babyboomers 1946–1964 (60+ år).
Randstad Work Monitor er en internasjonal undersøkelse basert på svar fra 27 000 arbeidstakere og 1 225 arbeidsgivere i 35 land.
– Dårlig nytt for arbeidsgivere
Siden mange vurderer ekstrajobb, men få har det i dag, kan en økning få store ringvirkninger.
– Dette er ikke særlig godt nytt for arbeidsgivere, som ønsker ansatte som er fokusert på jobben de har, sier Hagen.
Samtidig forteller 35 prosent at de ønsker å jobbe flere timer for å forbedre sin økonomiske situasjon.
Bak statistikken er det små forskjeller blant aldersgruppene, og kjønnsforskjellene er minimal. Det er offentlige ansatte som skiller seg ut, der kun 17 prosent vurderer ekstrajobb.
– Det kan tyde på at trygghet og forutsigbarhet veier tyngre enn inntjeningsmuligheter i en periode preget av økonomisk usikkerhet, forklarer Hagen.
De norske tallene gjenspeiler også internasjonale tendenser.
– Urovekkende
Spareøkonom i Nordnet, Else Sundfør, blir overrasket når hun får se tallene.
– Det er urovekkende at såpass mange ikke får det til å gå rundt med dagligdags jobb, sier hun.
– Her i Norge jobber de fleste for å leve, ikke motsatt. Mer ekstrajobbing tror jeg kan føre til dårligere psykisk helse og andre negative samfunnsvirkninger.
Også Børresen mener tallene må tas på alvor.
– Hvis en stor andel av staben starter arbeidsdagen etter å ha jobbet kveld eller helg et annet sted, vil det over tid påvirke både produktivitet, sykefravær og det psykososiale arbeidsmiljøet, forteller han.
Sjekk i egen økonomi
Sundfør tror også mange kan ha godt av å sjekke opp i egen økonomi.
– Det er mange som lever over egen evne, uten å prøve å kutte. Kanskje man heller kan prøve å dra litt i spakene og tilpasse sin egen økonomi først, fortsetter hun.
Samtidig understreker spareøkonomen at å ha flere jobber kan gå ekstra hardt utover de som er flink til å spare, og likevel ikke får det til å gå rundt.









English (US)