Fikk jobb på sjette forsøk: – Ikke gi opp

1 day ago 2

Saken oppsummert

Eline fikk jobb på Rema 1000 etter seks mislykkede forsøk gjennom Nav.
Kjøpmann Kent Bratlien Windahl mener det er viktig å gi folk en sjanse til å prøve seg i arbeidslivet.
Høyre ønsker å styrke samarbeidet mellom Nav og bemanningsbransjen for å få flere i jobb.
Forskere er usikre på om økt bruk av bemanningsbyråer gjennom Nav vil føre til flere ansettelser.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Eline fryktet at et liv utenfor arbeidslivet var uunngåelig.

– Jeg har blitt skuffet så mange ganger. Det har liksom ikke funket, og jeg hadde trodd og hatt håp om at det skulle gå, sier hun.

27-åringen hadde prøvd flere jobbtiltak gjennom Nav. Etter fem forsøk uten hell, var håpet tynnslitt.

– Jeg var kjemperedd, fordi jeg har hatt så mange skuffelser, sier hun.

– Må få en sjanse

Eline var en del av en statistikk som gir flere politikere hodebry: Rundt 700.000 står utenfor arbeidslivet og studier, ifølge Nav.

Dette utgjør rundt 1 av 5 i arbeidsfør alder.

På Rema 1000 Bjølsen er 70 prosent av medarbeiderne rekruttert gjennom en form for tiltak gjennom Nav eller en samarbeidspartner til Nav.

Kjøpmann og sjef Kent Bratlien Windahl mener det er viktig å rekruttere på denne måten. Det er hans måte å gi tilbake til samfunnet, sier han.

– Alle som vil ut i jobb, må få en sjanse. Mange trenger egentlig bare å få muligheten til å prøve seg, og få tillit og bli sett, sier han når TV 2 er på besøk.

Kjøpmannen kaller det en «naturlig måte» å rekruttere på, og han mener han allerede ser positive resultater.

– De blir i stillingene lenger. De ønsker mer ansvar. Det er lavere sykefravær, sier han.

– Det betyr veldig mye for meg personlig å se hvordan de vokser som mennesker. Spesielt når man har stått utenfor arbeid lenge, og kommer ut i arbeid igjen, legger han til.

Butikk ble redningen

Etter seks forsøk på å få jobb, ble Rema 1000 Bjølsen og Kent redningen for Eline.

Nå har hun jobbet på Rema 1000 siden i fjor høst, i fast jobb som butikkmedarbeider i en 80 prosent stilling.

– Det var en stor lettelse, sier hun.

Eline har ansvar for tørrvareavdelingen, og mens hun snakker med TV 2, løfter hun og pakker esker, og sorterer nye varer i hyllene.

– Hvis du ikke hadde kommet hit og fått denne jobben, hvordan ville livet ditt sett ut da?

– Jeg tror at jeg hadde dessverre stått uten jobb, sier hun.

Nå oppfordrer sjefen hennes Kent Bratlien Windahl andre kjøpmenn og arbeidsgivere å rekruttere personer som Eline.

Han tar til orde for at arbeidsgivere skal tørre å rekruttere personer i Elines situasjon i mindre stillinger.

Samarbeider med bemanningsbyrå

Selv ansatte kjøpmannen Eline gjennom tiltak fra Nav ved hjelp av samarbeidspartner og bemanningsbyrå Spir Oslo.

Han sier at han samarbeider godt med bemanningsbyrået.

– De finner personer som kunne tenke seg å jobbe i butikk. Det er det viktigste. I Oslo har jeg tre ansatte som er rekruttert via dem, sier kjøpmannen.

Tre av tre arbeidstakere som har prøvd seg i jobb hos han, gjennom tiltak fra Nav og Spir Oslo, har fått jobb, oppgir han.

Administrerende direktør i Rema 1000, Christian Hoel, roser Kent og Eline. Han sier også at samarbeidet med bemanningsbransjen har fungert bra.

– Dette er et fantastisk bevis på at menneskene er vår viktigste ressurs, som vi sier i Rema 1000. Vår ambisjon er å være Norges mest inkluderende arbeidsplass, sier han.

Ifølge Hoel har 85 prosent av dem som kommer inn til Rema 1000 gjennom arbeidstiltak, endt med fast jobb.

– Eline er jo bare ett fantastisk eksempel på den inkluderingsjobben som gjøres i Rema 1000 Norge. Jeg er utrolig stolt, sier han.

Kjøpmann Kent Bratlien Windahl etterlyser flere løsninger fra politikerne for å sikre at flere som Eline for et jobbtilbud. Her må arbeidsgiverne bli tilbudt smarte løsninger, mener han.

– Et viktig innsteg

Høyres nye ledertrio er på besøk hos Eline og kjøpmann Kent for å børste støv av et gammelt Høyre-forslag.

Deres løsning ligger blant annet i å styrke samarbeidet mellom Nav og bemanningsbransjen, med formål om å få flere i jobb og øke bruken av lønnstilskudd.

– Vi må bruke alle virkemidler, sier partileder Ine Eriksen Søreide.

Høyre har flere ganger sagt at de ønsker å reformere Nav.

I 2014 gikk Høyre-profil Stefan Heggelund ut i Aftenposten og mente at sin egen regjering burde sørge for et tettere samarbeid mellom Nav og bemanningsbransjen.

Uttalelsen skapte stor debatt. LOs daværende sjeføkonom Stein Reegård langet ut mot forslaget i Klassekampen og kalte det «genial privatiseringspolitikk, idiotisk arbeidstiltak»

På Høyres landsmøte i 2018 vedtok partiet å styrke samarbeidet mellom Nav og bemanningsbyråer, gjennom å innføre prøveordninger der Nav, det private næringslivet og kommunene samarbeidet om det de kalte «fleksibel bruk av tiltaksmidler.»

Samme år la den sittende høyreregjeringen fram en proposisjon om innleie av arbeidskraft, som åpnet for mer bruk av bemanningsbyråer i ansettelser. Det møtte den gang sterk motstand fra opposisjon.

Før valget i fjor høst varslet Høyre igjen at de ønsket en reformering av Nav.

Tilbake på Rema 1000 Bjølsen i 2026 vil ikke partilederen konkludere med hva reform-initiativet helt nøyaktig skal innebære, men understreker at man må tenke nytt for å hindre at folk blir stående utenfor jobb.

– Vi må finne løsninger som kan bryte den negative utviklingen. At mange blir uføre i stedet for å få en jobbtilknytning handler blant annet om at Nav-systemet ikke fungerer optimalt, sier partileder Ine Eriksen Søreide.

Søreide er enig med kjøpmann Kent Bratlien Windahl om at ikke alle kan jobbe fullt, og vil også åpne for at flere kan jobbe i mindre stillinger.

– Jobb er mer enn en inntekt. Jobb er mestring og tilhørighet. Når du er i jobb, er det bruk for deg. Og når du er i jobb, strekker du deg litt ekstra – for å hjelpe kollegaer og levere det du skal, legger hun til.

Hun vil at flere Nav-oppgaver skal «outsources», men mer detaljert enn dette ønsker ikke den ferske partilederen å være.

Hun understreker at det først og fremst er viktig med en «åpen og fordomsfri debatt» om hvordan få flere ut i jobb ved bruk av bemanningsbransjen.

– Jeg mener at selve NAV-systemet må endres. Kort fortalt handler det om å spørre mer om hva folk kan gjøre, og ikke hva de ikke kan gjøre. Jeg tror dette kan være en viktig inngang for mange, som gjør at flere som Eline får seg en jobb.

– Skal dere sette en prosentandel på andelen som skal outsources til bemanningsbransjen for eksempel?

– Vi har ikke satt noe prosent på det, sier Søreide.

Hun mener at ressursene bemanningsbransjen kan tilby vil føre til at flere kommer ut i jobb.

– Vi vet at bemanningsbransjen er et viktig innsteg for mange som ikke har en jobb av ulike årsaker. Hvis vi kan koble sammen de ressursene med Navs ressurser, så klarer vi å få flere i jobb, sier Søreide.

Forsker: – For noen et steg inn, for andre ikke

TV 2 har snakket med seniorforsker i Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (Fafo), Kristin Alsos.

Hun sier at forskningen er sprikende på om bemanningsbransjen faktisk fører til at flere får jobb.

– Er bemanningsbransjen et viktig innsteg for mange som ikke har en jobb?

– Bemanningsbransjen er like variert som bransjene de leier ut til. Internasjonal forskning tilsier at det for noen kan være et steg inn, mens for andre ikke, sier hun.

Alsos sier at hun ikke kjenner til forskning som sier noe om erfaringene med å øke bruken av bemanningsbyråer i Nav.

– Men det er generelt en viss overgang fra ansatte i bemanningsbransjen og til andre jobber, understreker hun.

Hennes kollega Jørgen Svalund forsker blant annet på arbeidsgiveres bruk av bemanningsbyråer, midlertidige og faste stillinger, og hvordan Nav og arbeidsgivere arbeider for å inkludere unge utenfor arbeid.

Han mener at å øke Navs bruk av bemanningsbyråer kan fungere for noen arbeidsøkere, men det er ikke er et tiltak som nødvendigvis fungerer for alle.

– At bemanningsbransjen gjør en kjempeforskjell i en spesiell positiv retning for å integrere de som sliter med å få en jobb, det er jeg usikker på.

Kjerringa i Strømmen

Ine Eriksen Søreide fortalte på Høyres landsmøte at hennes mor ble ufør da Søreide selv var liten. Nå vil den ferske partilederen at unge arbeidsløse skal bli jobb nummer én inn mot stortingsvalget i 2029.

– Vi har en enormt ubrukt menneskelig reserve som vi må bruke bedre. Og noen kan ikke jobbe, og skal ikke jobbe, men det er veldig mange som kan og vil gjøre noe, sier hun.

Elines appell: – Ikke gi opp

Eline ønsker å dele sin historie for å vise at det er mulig å få jobb, selv om prosessen har vært tung.

– Det er mange som står utenfor arbeidslivet i dag. Hvilke refleksjoner gjør du rundt det, og med tanke på din situasjon?

– Det er jo selvfølgelig veldig synd. Vi skulle ønske at det var flere innen butikk og andre jobber. Vi trenger dere.

– Har du noen tips andre som er i en lignende situasjon som du var i?

– Det å prøve og prøve og tenke at en dag «så klaffer det». Jeg tenkte jo lenge at jeg ikke ville få det til, men jeg står jo her i dag med full jobb og lønn. Mitt tips er å ikke gi opp og bare fortsette kampen, rett og slett.

Read Entire Article