1 day ago
6
KØBENHAVN (TV 2): Spenningen er til å ta og føle på når danskene går til urnene.
Publisert 24.03.2026 00:03
Saken oppsummert
- De siste meningsmålingene før folketingsvalget i Danmark viser mulige store endringer i politikken.
- Den nåværende regjeringen, en uvanlig koalisjon, ser ut til å miste støtte ifølge målingene.
- Velgere uttrykker usikkerhet og venter på partilederdebatten for å bestemme seg.
- Grønland og Færøyene har fire mandater som kan bli avgjørende.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
De siste meningsmålingene før folketingsvalget i Danmark går av stabelen tirsdag, viser at det kan bli store omveltninger i dansk politikk.
Den sittende regjeringen består av en uvanlig koalisjon mellom blokkene.
Socialdemokratiet på venstresiden, Venstre, som er et sentrum-høyreparti og Moderaterne som er et sentrumsparti.
Statsminister Mette Frederiksen har selv kalt det en «merkelig» regjering, men de har holdt det gående i tre og et halvt år.
Nå er det trolig slutt for samarbeidet, skal vi tro målingene.
– SVM-regjeringen blir ikke dannet igjen, og den har i velgernes øyne vært en knakende fiasko, sier kommentator Noa Reddington, til TV 2 Danmark.
– Bestemmer oss etter debatten
På gata i København er det vårstemning. Noen av de vi møter har allerede stemt, mens andre har ikke bestemt seg ennå.
– Vi er i tvil. Vi skal se partilederdebatten i kveld og bestemme oss etter det, sier Dorthe Nielsen til TV 2.
Hun er mest opptatt av innvandringspolitikk og helsepolitikk og håper på fortsatt samarbeid mellom blokkene.
Men det er ikke fordi hun er begeistret for statsminister Mette Frederiksen, eller de andre partilederne.
– Jeg vil ikke si det har fungert godt, men jeg ser ikke hva som kunne fungert bedre, sier hun.
Per nå har hun vanskelig med å plukke ut en statsministerfavoritt.
– Egentlig stoler jeg ikke på noen av dem. De lyver alle sammen. Så jeg stemmer på den jeg synes lyver minst, ler hun.
Datteren hennes, Pernille, er like forvirret.
– Det er valget mellom pest eller kolara, sier hun.
– Vil ha strengere innvandringspolitikk
Personlig er hun mest opptatt av innvandring og helse, spesielt for de eldre.
– Det må strammes inn på innvandringen, og vi må få strengere straffer, sier Pernille Nielsen.
– Det er så mye kriminalitet, og det blir så mye negativitet mot oss muslimer, for det er noen som ødelegger for oss alle, sier hun.
Både mor og datter mener det må gis mye strengere straff for kriminalitet enn det som er tilfelle i dag.
Fakta om partier i Danmark
Danmark har en rekke partier som håper å bli med på landets neste regjeringsprosjekt. To av dem er nye siden forrige valg.
* Socialdemokratiet: Aps søsterparti. Vært i regjering siden sommeren 2019. Satser på velferd, stram innvandringspolitikk og sterkt forsvar. Vil ha partileder og statsminister Mette Frederiksen til å fortsette.
* Venstre: Et borgerlig og liberalt parti. I regjering siden november 2022, tradisjonelt det største partiet på borgerlig side. Satser på sterkt forsvar, lavere skatter, og flere hender i velferden. Vil ha partileder Troels Lund Poulsen som statsminister.
* Moderaterne: Ble stiftet i 2021. I regjering siden november 2022. Ledes av tidligere Venstre-leder og eksstatsminister Lars Løkke Rasmussen. Sentrumsparti. Vil ha mer næringsvennlig politikk, fleksibel pensjonspolitikk og bedre helsevesen. Vil ha en sentrumsregjering.
* Socialistisk Folkeparti: Søsterpartiet til norske SV. Vil ha styrket velferd, mer tid for barnefamiliene, og mer ambisiøs klimapolitikk. Ønsker en rød regjering.
* Danmarksdemokraterne: Ble stiftet 2022. Ledes av tidligere utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg, som forlot partiet Venstre etter at hun ble stilt for riksrett som følge av en ulovlig asylordre. Profilerer seg som borgerlig. Vil ha styrket distriktspolitikk, strengere innvandringspolitikk og styrket helse- og omsorgssektor. Vil ha en borgerlig statsminister.
* Liberal Alliance: Et sterkt markedsliberalistisk parti. Satser på «nytenkning i velferden» og mindre stat, lavere skatter, og en hardere kamp mot «trusler mot kulturen». Vil ha partileder Alex Vanopslagh som statsminister om partiet blir størst på borgerlig side.
* Det Konservative Folkeparti: Søsterpartiet til Høyre. Vil styrke dansk konkurransekraft, sterkere kjernevelferd og styrket forsvar. Peker på Troels Lund Poulsen som statsminister.
* Enhedslisten: Rødts søsterparti. Vil ha lavere matmoms og kollektivpriser, sprøytemiddelforbud i grunnvannsområder, og sterkere pensjoner og trygder. Vil ha en rød regjering.
* Radikale Venstre: Søsterpartiet til norske Venstre. Liberalt og grønt parti som tilhører rød blokk. Vil ha en rask grønn omstilling, investeringer i skole og barnehage, og et krav om at Danmark skal følge internasjonale konvensjoner i innvandringspolitikken. Vil ha en sentrumsregjering.
* Alternativet: Grønt parti. Vil gjøre Danmark til et grønt foregangsland, ha et bærekraftig landbruk og kortere arbeidstid. Ønsker en «grønn-rød regjering» og fortsetter som opposisjonsparti dersom det blir en sentrumsregjering.
* Dansk Folkeparti: Ytre høyre-parti som lenge vant stort på streng innvandringspolitikk. Strengere innvandringspolitikk er fortsatt partiets sentrale sak, sammen med lavere priser og høyere pensjoner. Peker på Troels Lund Poulsen som statsminister.
* Borgernes Parti: Dannet av Lars Boje Mathiesen i 2023, som utbryter fra Nye Borgerlige. Vil minske politikernes makt, sende innvandrere tilbake til sine hjemland og redusere bilavgiftene. Melder partileder Mathiesen som statsministerkandidat, men har generelt en oppslutning rundt 2 prosent.
Kilde: DR
En annen som ikke har bestemt seg ennå er, Karsten Oppenheuser.
– Jeg vet ikke. Det er litt å velge mellom, men jeg tror det blir blå blokk, sier han til TV 2.
Kritisk til Mette Frederiksen
Han har ikke sansen for Mette Fredriksen, og samarbeidsprosjektet hun har stått for i koalisjonsregjeringen.
– Hun har ikke gjort det særlig bra. Jeg håper det blir blå regjering nå, sier Oppenheuser.
Selv ønsker han seg partileder Alex Vanopslagh fra Liberal Alliance som ny statsminister. At han har innrømmet kokainbruk under tiden som partileder, gjør ham ikke noe.
– Han er i hvert fall ærlig i motsetning til de andre, sier han og ler.
På spørsmål om Grønland-situasjonen eller Ukraina-krigen spiller noen rolle, trekker han på skuldrene.
– Jo, men livet mitt foregår her, og Ukraina-krigen har vart i flere år nå, sier han.
– Jeg har en datter, så skolepolitikken er viktig for meg, sier han.
Håper på blått
Ole Bissen har allerede stemt. Også han håper på blå seier.
– Stemmen min gikk til Liberal Alliance, sier han til TV 2.
Liberal Alliance er et sterkt markedsliberalistisk parti som vil ha lavere skatter og argumenterer for en hardere kamp mot «trusler mot kulturen».
For Bissen er det viktig å redusere støtten til Ukraina til fordel for å løse hjemlige problemer. Han ser for seg en blå regjering som trenger støtte av Moderaterne.
Nå venter han i spenning på om Lars Løkke Rasmussen bli tungen på vektskålen som tipper det i den retning han ønsker.
– Hvis vi skal ha en blå regjering, vil jeg ha inn partiet som kan trekke den i en blåere retning, sier han.
Løkke på vippen
Både Venstre og Socialdemokratiet ser ut til å gjøre et historisk dårlig valg, og Lars Løkke Rasmussens parti Moderaterne kan havne på vippen.
– Situasjonen etter valget kan bli helt ufattelig komplisert, mener Reddigton.
Han sier at Folketinget kommer til å bli sammensatt på en dramatisk ny måte, og tror dette valget vil gå inn i historien.
Løkke Rasmussen har vært utenriksminister i regjeringen, og har fått en synlig rolle den siste tiden, ikke minst på grunn av Grønland-krisen.
Nordatlanteren kan avgjøre
Meningsmålingene så dårlige ut for Socialdemokratiet i valgåret 2026.
Statsminister Mette Frederiksens klarte imidlertid å snu opinionen til sin fordel med håndteringen av Grønland-krisen, og det var derfor hun valgte å utlyse valg nå i stedet for å vente til høsten.
Men effekten har avtatt, og nå er det så jevnt at mellom blokkene at det er velgere på Grønland som kan avgjøre utfallet, melder svenske SVT.
Meningsmålingene viser tett race mellom blokkene, og små marginer kan bli avgjørende.
Grønland har sammen med Færøyene fire mandater i det danske Folketinget, og disse nordatlantiske mandatene har avgjort valg før.
Danmark velger nytt Folketing tirsdag 24. mars. Deler av dansk politikk minner veldig om det vi er kjent med i Norge, men det er også store forskjeller.
En av forskjellene er at statsministeren kan utskrive folketingsvalg når som helst i løpet av en fireårsperiode, og ofte skjer det før fire år har gått.
Årets valg foregår tre og et halvt år etter valget i november 2022.
Valgkampen har vært lite preget av utenrikspolitikk, men som i Norge har formuesskatt vært mye i fokus.
Danskene har også vært opptatt av velferd, landbruk, sikring av drikkevann og typiske saker som skolepolitikk og pensjon.
Valgkampen er også krydret med et par skandaler, der Liberal Alliances leder Alex Vanopslagh, på Facebook innrømmet kokainbruk mens han var partileder, og ikke minst en fest for ungdomspolitikere som endte opp med å synge en sang med nazistisk
Slik foregår et valg i Danmark:
* Det velges til sammen 179 representanter til Folketinget (MFere): 175 fra Danmark, to fra Færøyene og to fra Grønland.
* Som i Norge er det mest vanlige i Danmark at det velges en mindretallsregjering av ett eller flere partier, med støtte fra ytterligere ett eller flere partier i Folketinget.
Det danske valgsystemet ligner i stor grad på det norske, med noen viktige forskjeller:
* Danskene kan stemme på person, ikke bare parti – noe man kan i kommunevalg, men ikke stortingsvalg i Norge. Kandidatene som samler flest personstemmer, kalles «stemmelukere».
* Sperregrensen ligger på 2 prosent, ikke 4 prosent som i Norge. Dette fører til at det ofte er flere partier i Folketinget enn det er på Stortinget, og at det dannes nye partier stadig vekk.
* Valgkamper i Danmark preges av TV-debatter, møter i byene – og valgplakater. Fordi danskene kan stemme på enkeltkandidater, henger de fleste opp enorme mengder plakater på lyktestolper og trær. Disse plakatene må fjernes kort tid etter valget.
Siden 1943 har danskene brukt såkalte partibokstaver for å skjelne mellom partiene. Skal du stemme på Socialdemokratiet, står denne oppført som liste A i stemmeavlukket, for eksempel.
I mediene og i dagligtale brukes andre forkortelser også (S for Socialdemokratiet, f. eks), men på valgnatten kommer mediene kun til å bruke partibokstavene:
* A = Socialdemokratiet (Arbeiderpartiets søsterparti)
* B = Radikale Venstre (Venstres søsterparti, oftest omtalt som «De Radikale»)
* C = Det Konservative Folkeparti (Høyres søsterparti, oftest omtalt som «De Konservative»)
* F = Socialistisk Folkeparti (SVs søsterparti, ofte omtalt som SF)
* H = Borgernes Parti (ytre høyre-parti)
* I = Liberal Alliance (sterkt markedsliberalistisk parti)
* M = Moderaterne (sentrumsorientert, borgerlig parti. Stiller i sitt første valg)
* O = Dansk Folkeparti (høyrepopulistisk parti)
* V = Venstre (liberalt, borgerlig parti)
* Æ = Danmarksdemokraterne (borgerlig parti frontet av tidligere innvandringsminister og Venstre-nestleder Inger Støjberg. Stiller i sitt første valg)
* Ø = Enhedslisten (ligger nærmest Rødt og SV i Norge)
* Å = Alternativet (miljøparti)
* I Danmark kan statsministeren utskrive folketingsvalg når som helst i løpet av en fireårsperiode. Ofte utskrives valget før fire år er gått.
English (US)