Fikk ikke sove – så tok hun grep

3 hours ago 1

Christine Tysnes (28) har slitt med søvn store deler av livet. – Det har tatt meg lang tid å innse at dette ikke er sunt, sier hun.

VANSKELIG: Christine Tysnes (28) forteller at hun har slitt med søvn i mange år. Foto: Privat

Publisert 28.10.2025 23:40

Normalt tar det en halvtime eller mindre å sovne, viser en artikkel fra Forskning.no.

Men for Christine Tysnes (28) kan det ta hele 90 minutter.

Og når hun først sovner, våkner hun likevel flere ganger i løpet av natten.

Vrir seg i senga. Tenker på hva hun ikke har fått gjort. Stresser over at hun ikke får sove.

Kjenner du deg igjen?

Christine er nemlig langt fra alene om å oppleve søvnløshet.

Likevel har hun tatt ett grep for å få bukt med vanskene.

– Det har bare tatt en uke, men jeg føler meg allerede mye bedre, forteller hun.

– Får ikke sove

Til daglig jobber Tysnes som seniorrådgiver for økonomi i domstolsadministrasjonen i Trondheim.

En jobb som krever fokus, nøyaktighet, og at hun er opplagt.

– Noen ganger får jeg bare fire timer søvn. Det går utover hele hverdagen min, forteller 28-åringen.

Hun forklarer at hun stadig vekk våkner opp utslitt, har mindre energi, og presterer dårligere i løpet av dagen.

– I tillegg er jeg mye fysisk aktiv, og jeg merker at dårlig søvn går utover progresjonen min på trening, sier hun og fortsetter:

– Dette har jeg jo slitt med i mange år og bare ignorert, så etter hvert skjønte jeg at jeg måtte ta tak i problemene, sier Tysnes.

Da tok hun kontakt med en søvnekspert.

Tallene har doblet seg

Antall personer som sliter med å få sove, har nesten doblet seg på ti år.

Det viser en spørreundersøkelse gjort av søvnforskere ved Haukland sykehus, skriver NRK.

Hva er søvnløshet?

Søvnløshet er når man har problemer med å sovne, med å opprettholde søvnen, eller har problem med å våkne for tidlig.

Går mangelen på søvn utover funksjonen på dagtid, lider man av sykelig søvnmangel, eller insomni.

I medisinsk sammenheng sier man at en søvnforstyrrelse som har vært en plage i minst en måned, er en sykdom.

Med søvnforstyrrelse mener man:

1. 1. Vanskeligheter med å falle i søvn.
2. 2. Problemer med å opprettholde søvn.
3. 3. Opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn.
4. Kilde: NHI.no

Ny forskning ved Københavns Universitet viser samme trend blant unge i Danmark.

Der svarer halvparten av alle mellom 15 og 45 år at de har søvnproblemer. For ti år siden gjaldt dette bare en tredel.

Så, hva er det som skjer med oss?

– Det er mange grunner til at søvnproblemer har blitt så vanlig. Vi kartlegger søvnen vår bedre, og søvn har fått mye oppmerksomhet – på godt og vondt, sier nevropsykolog Tomas Myklebust.

Han forklarer at mange har blitt veldig bevisste på søvn og overvåker søvnen med pulsklokker og apper.

Men selv om det er positivt at temaet tas på alvor, kan overfokus på søvn faktisk gjøre søvnen dårligere, forklarer eksperten.

– I tillegg lever vi i et samfunn der alt går raskere. Vi er mer stimulerte enn før, med mobil, underholdning og konstant tilgjengelighet. Hjernen får ikke den roen den trenger, legger han til.

Søvn er nemlig svært viktig for hjernen vår, og for en frisk kropp.

Derfor finnes det flere tiltak og behandlinger dersom man sliter med søvn. Ett av dem er søvnrestriksjon.

– Må holde meg våken

Klokken er snart to på natten og Christine er fortsatt våken.

Hun får nemlig ikke lov til å legge seg.

– Det er beintøft, forteller hun.

I stedet for at senga er et sted hvor hun føler seg trøtt og klar til å sove, har den blitt et sted der Christine føler seg urolig og irritert.

For å prøve å snu dette må hun dermed styrke sammenhengen mellom seng og søvn, ved hjelp av søvnrestriksjon.

– Det tøffeste er at jeg nå må følge et søvnvindu på fem timer. Jeg bestemmer selv når jeg skal legge meg og stå opp, men må holde meg konsekvent til det.

På grunn av jobb, må hun stå opp klokken 07:00 hver morgenen, som betyr at hun ikke kan legge seg før klokken 02:00 om natten.

– Målet er å presse kroppen så mye at jeg sovner raskere fordi jeg blir sliten, og ikke får tid til å overtenke, sier Christine.

Slik fungerer søvnrestriksjon:

1. Regn ut hvor mange timer du i snitt har sovet per natt den siste uken.

2. Velg et fast tidspunkt du skal stå opp hver dag – også i helgene.

3. Bruk gjennomsnittet fra uken før som utgangspunkt for når du skal legge deg.

4. Når du sover rundt 85 prosent av tiden du tilbringer i sengen, kan du gradvis øke søvntiden.

5. Da kan du legge deg 15 minutter tidligere hver uke, til du opplever å være opplagt gjennom dagen.

6. Før søvndagbok underveis for å følge med på fremgangen.

7. Fortsett i minst åtte uker. Mange merker bedring allerede etter seks.

Kilde: Even Mork, søvnekspert

– Stor effekt

Even Mork er tidligere fastlege, og gründeren bak nettsiden Søvnhjelp. Der behandler han pasienter med søvnvansker, og tilbyr blant annet søvnrestriksjon.

– Søvnrestriksjon er ett av flere elementer i behandlingen vi kaller kognitiv atferdsterapi for insomni.

– Det er en vanlig, velkjent, velbrukt, men svært krevende teknikk, forteller han.

Ifølge Mork fører kroniske søvnvansker ofte til mye frustrasjon, negativitet og tankekjør. Over tid kan sengen derfor bli assosiert med noe ubehagelig.

– Søvnrestriksjon forsøker å tilbakestille dette mønsteret ved å bevisst begrense tiden i sengen for å fremme bedre søvnkvalitet over tid, sier Mork.

Han forklarer at når vi holder oss våkne, øker søvntrykket. Altså, vi blir trøttere og sovner raskere.

Når vi da bare bruke sengen når vi faktisk skal sove, lærer kroppen at sengen er et sted for hvile, ikke våkenhet.

– Det er også viktig å stå opp til samme tid hver dag for å bygge struktur og en slags indre klokke, legger eksperten til.

Fordeler og ulemper ved søvnrestriksjon:

Fordeler:

1. Bedre søvneffektivitet

2. Redusert tid våken om natten

3. Økt søvnighet på dagtid fører til bedre søvnkvalitet

4. Bryter negative søvnvaner

5. Reduksjon av søvnangst

6. Langvarig effekt

Ulemper:

1. Økt tretthet på dagtid

2. Kortvarig forverring av søvnproblemer

3. Krever disiplin og tålmodighet

4. Kan forverre andre helseproblemer

5. Begrenset fleksibilitet

6. Ikke egnet for alle

Kilde: Even Mork, søvnekspert

Og effekten er tydelig:

– Behandlingen har god effekt. Omtrent 70-80 prosent av pasientene som har fått søvnrestriksjon hos oss i Trondheim, opplever bedring. Det er et imponerende høyt tall.

– Kan hvem som helst teste dette?

– Alle kan i prinsippet prøve søvnrestriksjon, men det bør skje etter vurdering av lege eller søvnspesialist, da behandlingen ikke passer for alle søvnproblemer, svarer Mork.

– Aldri følt meg bedre

Etter bare én uke merker Christine allerede effekten av søvnrestriksjon.

– Jeg har fått visualiseringsteknikker som skal hjelpe meg å sove, men jeg merker at jeg er så trøtt klokken to at jeg sovner med en gang uansett, forteller hun.

28-åringen forklarer at det vanskeligste nå ikke er å sovne, men å stå opp klokken sju hver morgen.

Likevel angrer hun ikke på å ha startet behandlingen.

– Jeg har ikke innsett hvor viktig søvn er før nå. Så jeg er utrolig glad for at jeg endelig tok tak i det.

Myklebust sine tre råd til bedre søvn:

Dersom søvnrestriksjon høres litt voldsomt ut, har nevropsykolog Tomas Myklebust flere råd til deg:
Døgnrytme:
Reguleres av lys og mørke. Sørg for mye dagslys på dagtid, og demp belysningen på kvelden. Hjernen trenger tydelige signaler om når det er dag og natt.
Aktivitetsnivå:
Hjernen trenger tid til å trappe ned på kvelden. Unngå trening, jobbmail, scrolling eller emosjonelt engasjerende aktiviteter rett før leggetid. Sett av en time eller to til å roe ned før du legger deg.

Søvntrykk:

Jo lenger du har vært våken, jo sterkere blir søvntrykket — altså behovet for søvn. Koffein reduserer dette trykket, så unngå kaffe og energidrikker sent på dagen. Da sovner du raskere og sover bedre gjennom natten.

Kilde: Tomas Myklebust, søvnekspert

Read Entire Article