Fikk avslag på assistent – bæres opp trappen av venner

– Alt jeg vil, er å besøke venner og dra på trening som andre 30-åringer. Men «systemet» som skal hjelpe meg å leve selvstendig, oppleves begrensende, sier Emina Majcic (30).

I helgen fortalte VG historien om hvordan Emina i 2024 mistet bevegeligheten i beina etter fire uker med symptomer som ingen leger fant årsaken til.

Hun peker særlig på tre ordninger hun mener gjør det vanskeligere å være en relativt ny rullestolbruker:

• At hun kun får 150 taxiturer i året av Oslo kommune.
• At hun nektes brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra Oslo kommune.
• Opplevelsen av at det «straffer seg» økonomisk hos Nav å øke arbeidsmengden.

Det er morgen, og en bil står klar for å kjøre Emina fra leiligheten i Oslo til jobben som molekylærbiolog ved laboratoriet Pharmaq på Kløfta.

Emina understreker at hun er takknemlig for at Oslo kommune dekker taxi frem og tilbake, noe som er avgjørende for at hun kan stå i jobben.

Hun betaler en egenandel på 63 kroner per tur.

Skal hun derimot gjøre noe som krever en taxitur privat, er hun avhengig av en annen form for tilskudd: tilrettelagt transport (TT-turer), som hun får 150 av i året gjennom Oslo kommune.

Det synes Emina er for lite.

Hun mener systemet ikke tar hensyn til at unge mennesker har et høyt aktivitetsnivå selv om de bruker rullestol – og at det er paradoksalt fordi aktivitet fører til bedre psykisk helse.

– 150 turer er jo i praksis 75 turer, for man må fraktes hjem igjen også. Så det vil si at jeg får gjort 75 sosiale ting i året, forklarer Emina.

– 150 turer per år er standardnivået, skriver pressevakt Melissa Alarcón i bydel Grünerløkka i Oslo kommune til VG.

– TT-ordningen er ikke ment å dekke alle transportbehov, men skal bidra til økt mobilitet for personer som har betydelige utfordringer med å benytte kollektivtransport, skriver Alarcón.

I e-posten står det også at de har forståelse for at overgangen til å bruke kollektivtransport kan oppleves krevende, særlig for personer som nylig har fått nedsatt funksjonsevne.

Emina (til høyre) sammen med tvillingsøsteren Jasmina i bryllup sommeren 2025.

– Jeg har ikke råd til å bruke taxi uten TT-kort. Det er heller ikke sånn at jeg elsker å kjøre taxi. Men alternativet er å bli sittende alene i leiligheten min, sier hun.

– Hva med å ta bussen eller T-banen?

– Jeg er fortsatt relativt fersk i rullestol, og jeg synes det er skummelt når jeg ikke vet hvilke stasjoner som har heis, hvor det er store mellomrom mellom plattform og bane, eller om jeg klarer å komme meg av og på selv.

Emina tror det vil bli enklere å bruke kollektivtransport etter hvert som hun får mer erfaring med rullestolen.

Emina ble lam fra hoftene og ned i starten av 2024 og bodde på ulike behandlingssentre i cirka et halvt år. Nå bor hun i egen leilighet på Løren i Oslo.

Spørsmålet om kollektivtransport bringer Emina til sin neste kampsak: brukerstyrt personlig assistansebrukerstyrt personlig assistanseEn ordning hvor personer med funksjonsnedsettelser kan få hjelp av en assistent til daglige aktiviteter, styrt av brukeren selv. (BPA).

Emina ønsket seg BPA, en person som blant annet kunne hjelpe henne fra A til B.

Hun sendte inn en søknad til kommunen, men fikk avslag i desember 2024.

Kommunen mente at hun kunne reise på egen hånd.

«Ditt behov anses ikke å være på minst 25 timer per uke. På denne bakgrunn har vi kommet til at vilkårene for BPA ikke er oppfylt.»

Hun klagde på vedtaket. Åtte måneder senere fikk hun beskjed om at avslaget ble stående.

Emina fikk innvilget vaskehjelp og støttekontakt i fire timer i uken.

– Hvis man bruker rullestol, burde man få tilbud om BPA, synes Emina.

Hun utdyper:

– Jeg blir veldig sliten av å rulle i oppoverbakker – selv i de slake. Jeg synes fortsatt det er krevende med høye fortauskanter. I tillegg må jeg ofte bære rundt på medisinsk utstyr, kateter og et brett som gjør det vanskelig å reise rundt uten ekstra hender, forklarer hun.

En BPA skal hjelpe til med alt fra praktiske ting hjemme til påkledning, trening og transport.

For Emina handler BPA også om å slippe å være avhengig av venner eller familie.

De gangene hun besøker andre som har leilighet i bygninger uten heis, blir hun båret opp av vennegjengen:

Pressevakt Melissa Alarcón i bydel Grünerløkka i Oslo kommune skriver til VG at de må følge lovverket, forskrifter og tilgjengelige ordninger.

– Bydelen har på bakgrunn av en tverrfaglig vurdering fattet vedtak i saken, skriver hun.

Kritiserer systemet

Emina beskriver at hun bruker mye av fritiden sin på å forstå NavsNavsArbeids- og velferdsetaten, som forvalter store deler av det norske velferdssystemet. regelverk. Hun opplever kontakten med dem som en lite fleksibel prosess der hun stadig må fylle ut nye skjemaer.

– Jeg har heldigvis overskudd og får ting gjort, men det er mange som er så syke og slitne at ... jeg skjønner ikke hvordan de klarer seg i «systemet», sier hun.

Avdelingsdirektøren Ida Abel Kristiansen i Nav skriver til VG at regelverket kan være vanskelig å forstå.

Vi har forståelse for at det kan være krevende å forholde seg til mange skjemaer og dokumentasjonskrav.

Emina opplever også at Nav holder henne tilbake fra å øke arbeidsmengden.

Hun beskriver arbeidssituasjonen sin slik:

• Hun jobber 50 prosent og får 50 prosent arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav.
• Hun ønsker å jobbe mer, men mister som hovedregel AAP-pengene dersom hun jobber mer enn 60 prosent.
• Samtidig tror hun 100 prosent arbeid blir for heftig for kroppen.
• Emina har søkt om uføretrygd.uføretrygd.En ytelse fra Nav til personer som har varig nedsatt arbeidsevne og ikke kan jobbe fullt ut på grunn av sykdom eller skade. Men også den ytelsen reduseres dersom hun tjener over en fastsatt grense, som hun har regnet seg frem til at skjer rundt 60 prosent.
• Derfor mener hun det i teorien lønner seg økonomisk å jobbe 50 fremfor 70 prosent.

Nav kommenterer ikke denne konkrete problemstillingen.

Avdelingsdirektøren Kristiansen skriver at unge mennesker som Emina Majcic fortjener muligheten til å delta i arbeidslivet.

– Det er leit å høre at hun har en opplevelse av at Nav holder henne tilbake fra å jobbe så mye hun ønsker.