Feriebildene sluker energi

1 month ago 43



Sommeren er tiden for flest skilsmisser, myggestikk, solbrenthet, gode opplevelser, tid til å puste – og ikke minst tiden for bilder. Bilder av solbrune barn, solnedganger, soloppganger, bilder fra stranden, rare bilder fra middager med litt for mye husets vin innabords, bilder av overpakkede biler, fjellturer, bilder av venner som møtes, og selfier med delfiner.

Sosiale medier renner over av bilder i sommer. De fleste bildene viser perfekte ferier med perfekte familier og perfekte motiver. I hvert fall tilsynelatende.

Da jeg var ung og på ferietur, hadde jeg et engangskamera som kunne brukes både under og over vann. Du fikk denne ene sjansen til å ta et bilde. Spenningen var stor da vi fremkalte bildene etter ferien.

Bilde fra papirarkivet til Hege Svendsen.

Papirbilde fra den gangen man bare fikk en sjanse. Fra forfatterens samling.

Foto: Privat

Nå har jeg en boks med rare og morsomme papirbilder. Uperfekte og uten filter. Det er ikke lett å forstå hva jeg tenkte da jeg tok bildene, men de gir meg mye latter når jeg en sjelden gang roter meg ned i boksen.

For det meste står bare boksen der og støver ned. Nå har jeg 20 bilder av den samme soloppgangen på mobilen min, og bare det mest perfekte av dem er delt med verden.

Denne ferien sendte jeg ikke engang postkort til familiemedlemmer, for familien fikk jo reisebrev gjennom sosiale medier.

Gjennom nøye utvalgte bilder fra ferien fikk de se hva vi gjorde og hvordan vi hadde det. Hva var da vitsen med å sende kort? Jeg fikk også bilder fra venner og bekjente, og fikk se nydelige utsikter og flotte reisemål.

Er papirkortene en utdøende rase? Og hvor miljøvennlig er det egentlig med disse papirkortene som skal produseres, sendes og fraktes? Hva blir det av dem etterpå? Samler folk på dem?

Det fine med digitale historier er at du får minner: Dette gjorde du på denne dag for 7 år siden. Et bilde som minner deg om at barna vokser for fort og at du så yngre ut før. Papirbildene i kjelleren bare støver ned. Brenner huset ned, forsvinner de.

Mobilen min er fylt opp med bilder fra ferieukene våre. Fra livet mitt. Minner. Mange av dem helt unødvendige. Jeg har en stor ryddejobb foran meg. Men er det så farlig da?

Jo, det er faktisk det. Bildene, e-postene, søkene våre, filene våre. Det er lett å tenke at vi putter noe i skyen, så er det borte. Men det er jo ikke borte. Det lagres i enorme datasentre på servere som trenger energi, som trenger nedkjøling, som trenger areal.

Datasentre globalt bruker omtrent 1 prosent av verdens elektrisitet, og IT-sektoren står for rundt 2 prosent av de globale karbonutslippene – sammenlignbart med flyindustrien. Og forskning viser at dette vil mangedoble seg fremover.

Samler søppel på stranda i Porto.

På stranda i Porto foreviget forfatteren denne søppelsamleren på din mobil. Nå skal det digitale søppelet ryddes vekk.

Foto: Hege Svendsen

I boken «World Wide Waste – How Digital is Killing Our Planet and What We Can Do About It» beskriver forfatteren og fagpersonen Gerry McGovern at hele 90 prosent av datalagringen kan betraktes som digitalt avfall. Data vi ikke har bruk for.

I en tid der verden har underskudd på ren energi, er det dumt at det skal brukes strøm på digitalt søppel. Så selv om det er fint at vi tar vare på minnene og bildene digitalt, er det lurt å rydde opp.

Når vi jobber med de perfekte bildene våre og tar 20 bilder av den samme solnedgangen for at bildet skal være perfekt, er det viktig å slette de unødvendige bildene etterpå.

Det er vanskelig å ta innover seg klimaendringene og målene som verden setter seg. Heldigvis gjør tech-gigantene grep, men vi må alle bidra. Det er vanskelig å se hva lille meg kan gjøre når problemet er så stort.

Men en ting er sikkert. Om alle gjør litt, får vi alle til mer. Et sted å starte er å slette data du ikke har bruk for – gamle e-poster du ikke trenger og bilder på mobilen. For bare det du ikke bruker, er miljøvennlig. Så er det jo lurt å lage plass til ny data og nye minner.

Hvor mange bilder har du i skyen?

Publisert 01.08.2024, kl. 09.56

Read Entire Article