Det har kommet over 70 nye krimromaner hittil i år.
NRKs anmeldere har etterforsket seg fram til bøkene som fortjener å bli med deg i solveggen til påske.
– Utvalget spenner fra samfunnsnære gangsterromaner til såkalt kosekrim og tradisjonelle politiromaner, sier Ola Hegdal.
Mens han foretrekker klassiske mordmysterier med et snev av skrekk, banker Ellen Sofie Lauritzens hjerte for spennende og tankevekkende krim uten for mye gørr.
– Flere av vårens krimforfattere har forlatt storbyen og lagt handlingen til småbyer og bygder. Det er mer skog og fjord, og mindre asfalt, sier hun.
INGEN SLIPPER UNNA: Kritikerne Ola Hegdal og Ellen Sofie Lauritzen finkjemmer årets krimbøker.
Foto: Anders Martin Leines / NRKHer er de fem krimbøkene våre detektiver kom fram til – i vilkårlig rekkefølge – og fire bonusanbefalinger til slutt:
Marerittfremkallende
- Tittel: «Mamma kommer snart»
- Forfatter: Tracy Sierra
- Anbefalt av: Ellen Sofie
På jakt etter en søvnløs natt? Da har jeg en bok til deg.
«Det var noen i huset». Sånn begynner debutthrilleren til amerikanske Tracy Sierra. Det er midt på natten, snøstormen uler utenfor det gamle huset der den navnløse fortelleren bor med de to små barna sine.
Hun har nettopp kikket inn til sønnen da hun blir var en fremmed lyd. Et knirk. I mørket skimter hun en skikkelse: en mann på vei opp trappa.
Og der starter marerittet.
Se forbi den litt kleine tittelen: «Mamma kommer snart» («Nightwatching» på engelsk), er en ordentlig klaustrofobisk og skremmende domestic noir. Og huset, med alle sine kriker og kroker, sine knirkende planker og hemmelige rom, er nærmest en karakter i seg selv.
Sierra er suveren til å holde på spenningen uten at cliffhangerne blir for påtatte. Det er lett å miste nattesøvnen av denne romanen, både fordi man bare må vite hva som skjer videre, men også fordi man (les: jeg) blir vettskremt.
Det er en annen skrekk her og: frykten for ikke å bli trodd, for å bli avvist som «hysterisk, ustabil kvinne». Den truende inntrengeren, er det bare noe hun innbiller seg?
Maskert hevner på hest observert
- Tittel: «Nattjegeren»
- Forfatter: Anders de la Motte
- Anbefalt av: Ola
Ta en vanlig svensk politiroman. Bland i «Hunden fra Baskerville». Smak til med «Sløve hester». Serveres rykende varm.
Nei, sannsynligvis finnes det ingen oppskrift på en god krim. Men dette kunne være oppskriften på romanen «Nattjegeren» av Anders de la Motte.
Forfatteren gjorde seg i forrige tiår bemerket som en skildrer av den moderne storbykriminalitet, Nå har han lagt om stilen og åpnet opp mot naturskildringer og rene spøkelseshistorier.
I bunnen finner vi en vanlig svensk politikrim med den faste hovedpersonen, den ytterst handlekraftige Leo Asker, i sentrum. Hun vansmekter fortsatt i kjelleren i politihuset i Malmö sammen med sin gjeng av utsøkte tapere.
Men motstanderne hennes utenfor politihuset er storslagne og grenser til det mytologiske. For hvem er den mystiske ridderen som rir over heden, iført en svart jernmaske?
For ikke å snakke om Askers faste nemesis i denne serien, superskurken som nekter å dø. Mannen som går under navnet Prepper-Per, som også, ikke helt tilfeldig, er hennes egen far.
«Nattjegeren» er en strålende hybrid av svensk politiroman og nygotisk skrekk, fullt utstyrt med hjemsøkte kirkeruiner og slott med lønnganger.
Terrorsjokk i Jämtland
- Tittel: «Sot»
- Forfatter: Sara Strömberg
- Anbefalt av: Ola
På et konferansehotell i Åre faller en moteinfluenser i døden. Og like etter eksploderer en trebåt på et tjern i Jämtland, på høyst ureglementert vis, med en sosialarbeider oppi.
Hva er oddsen for at to såpass dramatiske hendelser skjer på samme tid i et såpass rolig område av Sverige? Journalistetterforsker Vera Bergström kaster seg over sakene, og hun kommer gradvis på sporet av en historie med forgreninger langt utenfor landets grenser.
Samtidig følger vi den noe tafatte psykologen Mikael, som er midt i sorgarbeidet etter et havarert ekteskap. På hytta finner han en forkommen kvinne. Han tar seg av henne etter beste evne. Uten at vi lesere blir helt overbevist verken om selvinnsikten eller menneskekunnskapen til den mistrøstige psykologen.
«Sot» er den fjerde boken i serien om Vera Bergström, den sympatiske og vrange gravejournalisten i Jämtlandposten.
En strålende bygdekrim fra grensetraktene mellom Norge og Sverige.
Brutal og tragisk sørstatsnoir
- Tittel: «Til aske skal du bli»
- Forfatter: S.A. Cosby
- Anbefalt av: Ellen Sofie
S.A. Cosby fra Virginia sør i USA har gjort brutale og samfunnskritiske spenningsromaner til sitt varemerke. Hans femte bok er en «Gudfaren»-aktig sørstats-noir: vond, tragisk og voldelig.
Nitten år etter at moren hans forsvant, vender Roman Carruthers tilbake til den fattigslige hjembyen i Virginia. Faren ligger i koma etter en bilulykke – eller var det egentlig en ulykke? Søstera strever med å drifte familiekrematoriet, og lillebroren skylder masse penger til en morderisk (og sadistisk) lokal gjeng.
Roman, som livnærer seg som finansrådgiver for Atlantas rikinger, forsøker desperat å bruke sine kreative evner til å hjelpe broren ut av gjelden. Det fører ham mildt sagt ut på tynn is.
Cosby skriver effektiv og elegant prosa, både figurer og miljø er overbevisende skildret. Dette er en mørk roman på flere vis – og den er ikke for sarte sjeler.
Flere av voldsscenene er så grimme og brutale at en nesten kjenner lukta av brent menneskekjøtt (krematorieovnen blir flittig brukt). Likevel er det den stille smerten til en ødelagt familie som gjør dypest inntrykk.
Forfatteren sparer ingen.
Når naturen slår tilbake
- Tittel: «Kråketronen»
- Forfatter: Eva Fretheim
- Anbefalt av: Ola
Det hele begynner, som det ofte gjør, med et egg.
To unge miljøaktivister kaster egg på vindusruta til den lokale storbonden. Konflikten ender på verst mulig vis, med at en av jentene går igjennom isen på tjernet ved gården.
En tragisk ulykke? Kanskje. Vigdis Malmstrøm, Fretheims faste politietterforsker, begynner å undersøke saken, og kommer på sporet av en dypere historie.
Den kommer til syne i et gammelt utydelig foto, av fem tenåringer som står som utydelige skisser i stubbåkeren en gang på 70-tallet. Hvem var de? Og hva gjorde de mot hverandre?
Eva Fretheim har raskt etablert seg som det nye, store norske krimhåpet. I fjor plukket hun like godt med seg både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for sin andre roman, «Fuglekongen».
Og det er ingenting som tyder på at suksessen har gått henne til hodet. «Kråketronen» holder det høye nivået som de tre første bøkene har etablert.
Akkurat nå kan jeg ikke komme på noen som skriver bedre kriminalromaner i Norge enn Eva Fretheim.
Disse fire kom akkurat ikke med på topplista:
«Skogfruen» av Sondre H. Bjørgum
(1/2)
Etter 17 år i Forsvaret kommer Isak Hammer hjem til sveitserhotellet ved Hardangerfjorden for å gjøre opp boet etter sin mor. Med seg har han sin beste venn, kamphunden Mehren.
Og så skjer det ting.
I starten av «Skogfruen» tenker jeg: Her er det noen som har fått i seg litt for mye Møllers tran. Men hva gjør vel det?
(sveip til høyre)
«Skogfruen» av Sondre H. Bjørgum
(2/2)
«Skogfruen» er overspent, spennende og ikke det minste minimalistisk. Her er det mystiske uekte barn, monstermenn med dårlig diksjon, korrupte, narkomane arvinger til laksebaroner og terrorangrep på 17. mai-toget.
Vill action og romantikk, full pakke hele veien, nok handling for tre romaner, minst. Troverdig? Nja. Spennende? Definitivt!
-Ola
(sveip til høyre for neste bok)
«Kannibalen» av Alexandra-Therese Keining
(1/2)
Denne svenske thrilleren er inspirert av virkelige hendelser om «Malmö-kannibalen», som på slutten av syttitallet drepte, lemlestet og fortærte deler av kjæresten sin.
I romanen heter han Carl Bengtson og slippes ut på prøve etter over 40 år på en psykiatrisk klinikk.
(sveip til høyre)
«Kannibalen» av Alexandra-Therese Keining
(2/2)
Samtidig etterforsker inspektør Miriam Alba et mystisk dødsfall med koblinger til klinikken.
Og «problemgutten» Bruno blir idømt samfunnstjeneste: å passe på skrøpelige Carl når han er på perm. Men er han egentlig så skrøpelig som det later som?
«Kannibalen» er en urovekkende, guffen affære (ikke les den mens du spiser). Og befriende kort til krim å være.
-Ellen Sofie
(sveip til høyre for neste)
«Gjenforeningen» av Guillaume Musso
(1/2)
Vinca var den jenta alle var besatt av, helt til hun plutselig forsvant. Visstnok hadde hun rømt med filosofilæreren. Eller?
Tjue år senere møtes de gamle klassekameratene hennes på gjenforeningen til eliteskolen på den franske Rivieraen.
Det er en blandet fornøyelse for noen av dem. De skjønner at sannheten om hva som skjedde med Vinca, ikke lenger kan holdes skjult.
(sveip til høyre)
«Gjenforeningen» av Guillaume Musso
(2/2)
«Gjenforeningen» er en spenstig og oppfinnsom thriller og en nesten operetteaktig intrige, der alle lurer alle.
Svært kultivert, litt meta. Og ypperlig underholdning, såfremt man ikke er for opptatt i streng realisme.
-Ola
(sveip til høyre for neste bok)
«De utslettede» av Bernard Minier
(1/2)
Flere unge arbeiderklassekvinner blir funnet drept langs kysten i Nord-Spania. Etterforsker Lucia Guerrero jakter en mulig seriemorder i det tåkete landskapet da hun blir beordret tilbake til Madrid.
Der er en av Spanias rikeste kvinner funnet drept, halve kroppen hengt opp i en lysekrone.
(sveip til høyre)
«De utslettede» av Bernard Minier
(2/2)
«DREP DE RIKE» står skrevet over sengen hennes. Det blir en kamp mot klokka, og muligens mot to mordere.
Den franske bestselgeren Bernard Minier leverer som vanlig solid – om enn noe omstendelig – underholdning, med en god dose samfunnskritikk og spenstige skildringer fra kunstmiljøet.
-Ellen Sofie
Hei!
Jeg heter Ola Hegdal, og leser og anmelder bøker for NRK. Gjerne krim og spenningslitteratur, eller sakprosa. Les gjerne anmeldelsen min av «Anomalien» av Hervé Le Tellier, «Rasende lys» av Nikolaj Frobenius eller «En perfekt mor» av Alex Dahl.
Publisert 22.03.2026, kl. 19.48
















English (US)