Feilslutning om strømpriser

Alle er enige om at husholdninger etterspør mye strøm på kalde vinterdager. Men forbruket påvirker også strømprisen, noe Næss ser bort fra, skriver innleggsforfatterne. Foto: Erik Flaaris Johansen, NTB

Vi henviser igjen til faglitteraturen, som konkluderer at høyere pris, isolert sett, gir lavere etterspørsel.

I Aftenposten 12. oktober svarer investeringsdirektør Robert Næss på innlegget vårt fra 6. oktober. Han gir oss rett i at «lave [strøm]priser gir mindre incentiv til vedfyring», og at norgespris dermed kan føre til noe mindre bruk av ved og noe høyere strømforbruk enn uten norgespris.

Det kan være både positive og negative konsekvenser av dette – Næss fokuserer kun på de positive. Men strømprisen påvirker strømforbruket også på andre måter. Effekten er aller størst på lang sikt, blant annet ved at det påvirker lønnsomheten ved varmepumper og andre enøktiltak samt egenproduksjon av energi.

Næss viser til at strømforbruket 5. januar 2024 var uvanlig høyt samtidig som strømprisen var høy. Han bruker dette som argument for at det ikke er slik at forbruket synker på grunn av høyere pris. Dette er en feilslutning. Alle er enige om at husholdninger etterspør mye strøm på kalde vinterdager. Men forbruket påvirker også strømprisen, noe Næss ser bort fra. Dette forklarer at høy strømpris kan inntreffe samtidig med høyt forbruk.

Det er et kjent metodisk problem å kunne isolere effekten av pris på etterspørsel når etterspørselen også påvirkes av mange andre faktorer, samtidig som prisen påvirkes av etterspørselen. Trygve Haavelmo fikk Nobels minnepris i økonomi for sitt bidrag til å løse slike problemer. Vi henviser igjen til faglitteraturen, som konkluderer at høyere pris, isolert sett, gir lavere etterspørsel. Dette er det avgjørende spørsmålet for å vurdere effekten av norgespris og andre ordninger for strømstøtte.