Feiloppfatninger dreper

«Vi trodde vi hadde vunnet kampen mot sigarettene. Men vi tok visst bare en røykepause», skriver generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross i et innlegg på NRK Ytring.

Bakgrunnen er oppdaterte tall fra SSB, som viser at utbredelsen av røyking blant unge går i feil retning.

Det gjelder særlig unge menn, der hele 26 prosent av norske menn mellom 16 og 24 røyker. 2 prosent daglig og 24 prosent av og til. Økningen skyldes altså primært av-og-til-røyking, som er høyere enn noen gang.

På Dagsnytt 18, tirsdag 3. juni retter Ross på sedvanlig vis skytset mot tobakksindustrien, men vi i Swedish Match deler bekymringen til Kreftforeningen. Det er imidlertid mye som tyder på at folkehelsepolitikken i Norge er en del av problemet.

Swedish Match er en del av Philip Morris International, som i 2016 annonserte en ambisiøs visjon om på sikt å fase ut sigaretter helt til fordel for røykfrie produkter.

Vi hadde håpet at dette skulle skape begeistring i folkehelsemiljøene, som i alle år har vært opptatt av å få slutt på røyking.

De siste årene har imidlertid hovedfokuset til både helsemyndighetene og organisasjoner som Kreftforeningen, flyttet seg fra advarsler mot sigaretter til advarsler mot tobakk og nikotin generelt, altså mot de mindre skadelige alternativene.

Norske forbrukere har heller ikke tilgang til enkelte røykfrie produktkategorier som er tilgjengelige i våre naboland. Konsekvensen av dette er trolig at det vil ta lengre tid å realisere visjonen av det røykfrie Norge.

Risikerer å gjøre folkehelsen en bjørnetjeneste

Vi har lenge advart mot en tendens til å tro at nedgangen i røyking nærmest er en naturlov, og at det derfor ikke er nødvendig å advare like sterkt mot røyking lenger.

Vår bekymring har nettopp vært at når «hovedskytset» rettes mot de mindre skadelige nikotinalternativene, fordi man tror kampen mot røyking uansett er vunnet, så vil mange få en uklar oppfatning om forskjellen i skadepotensial og tenke at det «kanskje ikke er så stor forskjell på om man tar seg en snus eller en sigg».

I jakten etter å realisere drømmen om et nikotinfritt samfunn, gjør man altså snarere folkehelsen en stor bjørnetjeneste.

Ser vi til Sverige, har de valgt en annen vei. Der tillater de flere mindre skadelige produkter som er forbudt i Norge, som oppvarmet tobakk, e-sigaretter og tobakksfri snus.

I Sverige sier 10,3 prosent av svenske menn mellom 16 og 29 at de «röker tobak ibland», altså under halvparten av nivået i Norge.

I tillegg fortsetter andelen dagligrøykere i Sverige å synke, mens vi i stedet ser en svak økning her i Norge.

Ser vi dette i sammenheng med en samfunnsdebatt der hovedfokuset har vært nye forslag om strengere regulering av røykfrie produkter, tegner det et bekymringsfullt bilde.

I rapporten «Tobakk i Norge» fra Folkehelseinstituttet i 2023, som blant annet adresserte feiloppfatninger om risiko ved tobakksbruk, slo man fast at «Befolkningen og røykerne tror risikoforskjellen mellom sigaretter og forbrenningsfrie nikotinprodukter (nikotinlegemidler, e-sigaretter og snus) er langt mindre enn det anslagene fra medisinske ekspertgrupper tyder på», samt at «forbrenningsfrie nikotinprodukter brukes oftere i røykesluttforsøk av røykere som tror risikoforskjellen mellom slike produkter og sigaretter er stor, enn av røykere som tror risikoforskjellen er liten».

Rapporten nevner i den sammenheng også at «en eksperimentell uttesting blant 228 studenter indikerte at to tekster fra Helsedirektoratets nettsider bidro til å forverre de fra før overdrevne risikoanslagene om snusbruk».

Det er altså en sammenheng mellom oppfatning av risiko og villighet til å bytte ut sigarettene med et mindre skadelig produkt.

Det er også fare for at myndighetenes nåværende kommunikasjon knyttet til mindre skadelige produkter kan lede til økt misoppfatning omkring disse, og at dette bidrar til at flere holder fast ved sigarettene.

Det burde gjøre sterkt inntrykk på Kreftforeningen.

En vesentlig årsak til at Norge i mange år har vært et av landene i Europa med desidert lavest røykeprevalens er at vi har hatt et kommersielt tilgjengelig skadereduserende nikotinalternativ på markedet, i form av snus.

Lærdommen fra dette burde være at vi trenger flere alternativer for å nå ut til de gjenværende røykerne – som trolig er de vanskeligste å få til å slutte, og som ikke har klart å slutte ved hjelp av snus – og gi de røykfrie alternativene bedre vilkår enn sigarettene.

Vi trenger ikke se lenger enn til vårt naboland Sverige, som har et større mangfold av røykfrie produktkategorier tilgjengelig på markedet, bruker disse i et større omfang og har enda lavere røykeprevalens enn Norge.

Andelen dagligrøykere i Sverige er nå nede i 5,4 prosent, omtrent en fjerdedel av EU-snittet på 23 prosent. Det er samtidig ingen land i EU som har lavere frekvens av lungekreft enn Sverige.

Det beste blir det godes fiende

Mye av folkehelsepolitikken i Norge er dessverre et eksempel på at «det beste blir det godes fiende».

Det tjener ikke folkehelsen dersom drømmen om det nikotinfrie samfunnet i stedet fører til at mange som kunne være fristet til å bytte ut sigarettene, fortsetter å røyke fremfor å gå over til et røykfritt produkt.

Så hva om Kreftforeningen i stedet prøvde noe så «radikalt» som å ta de av oss i tobakksindustrien som sier at vi vil gjøre felles kamp mot røyking, på alvor?

Så kan vi komme tilbake til våre uenigheter om alternativene når kampen mot røyking er vunnet.

Er ikke det verdt et forsøk?