Feige lag på nett

Se for deg en jente som sitter med skolearbeid på nettet. På skjermen dukker det plutselig opp reklame for slankepiller.

Eller en gutt som scroller på mobilen og møter en uendelig strøm av influensere som forteller hvordan han kan få større muskler, romantiserer selvskading og normaliserer vold.

Eller en annen jente som gamer – uten å vite at spillet er designet for én ting: å få henne til å bruke mest mulig tid og legge igjen mest mulig penger.

Alt barna gjør blir overvåket for å skreddersy markedsføring. Hva de liker, hvor de befinner seg, hvem de kommuniserer med – og sensitiv informasjon om helse, seksualitet og politiske holdninger.

Dette er virkeligheten norske barn og unge møter på nettet – hver eneste dag. Barna står overfor en hær av eksperter fra globale selskaper som lever av å påvirke og fange oppmerksomheten deres.

Forpliktet til å beskytte barn

Barn og unge bruker digitale tjenester til alt fra å leke og holde kontakt med venner, til å delta på fritidsaktiviteter, spille spill og gjøre skoleoppgaver.

Samtidig opplever de gjentatte kjøpsoppfordringer, markedsføring for helseskadelige produkter, innhold som kan skape et negativt kroppsbilde og andre alvorlige brudd på sine rettigheter.

Dette skjer i et høyt tempo, fra et stort antall aktører og i digitale kanaler der bruddene er vanskelige å fange opp for voksne og myndigheter.

Norge har forpliktet seg til å beskytte barn og unge mot utnyttelse og diskriminering gjennom barnekonvensjonen. Barn har rett til trygghet, ytringsfrihet og tilgang til informasjon. Det betyr også at vi må sørge for at reglene som finnes, brukes riktig for å beskytte barns rettigheter på digitale plattformer.

Vi vil gi regjeringen honnør for viktige lovendringer som kom i vinter. Strengere regler for reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn er et viktig og riktig grep. Regjeringen peker også på behovet for håndheving i stortingsmeldingen om barn og unges trygghet som nylig ble lagt frem.

Men lovendringer hjelper lite hvis de ikke følges opp i praksis, og tiden for dialog med selskapene er over.

Derfor fremmer vi fem krav for å sikre barns digitale rettigheter:

1. Næringslivet kan ikke passe på seg selv

Noen av reglene som skal beskytte de yngste håndheves i dag av bransjens selvreguleringsorganer uten sanksjonsmuligheter. Disse organene er ikke egnet til å ivareta unges rettigheter. Ansvaret hører hjemme hos tilsyn med myndighet som faktisk kan reagere ved lovbrudd.

2. Det må svi å bryte barns rettigheter

Sanksjoner benyttes som regel som en siste utvei etter gjentatte forsøk på veiledning eller ved spesielt alvorlige overtredelser. Når svært mange aktører bryter barns og unges rettigheter, så er ikke dialog og veiledning tilstrekkelig. Vi trenger avskrekkende virkemidler, slik som bøter, erstatning eller at selskapene tvinges til å slette data eller tjenester som baserer seg på ulovlig innsamlet informasjon.

3. Klageordningene må tilpasses barn og unge

For at barn skal ha reell mulighet til å klage på lovbrudd som rammer dem selv, må klagemuligheten være lett tilgjengelig for barn eller deres foresatte. Interesseorganisasjoner må også kunne klage inn systemiske brudd på barns rettigheter uten å måtte representere enkeltbarn.

4. Rettssystemet favoriserer næringslivet

At næringsdrivende kan ta vedtak til retten, i motsetning til tilsynsmyndigheten, innebærer en uholdbar skjevhet i barn og unges disfavør. For å rette opp i denne skjevheten må også relevante tilsynsmyndigheter kunne bringe saken videre i rettssystemet.

5. Gi tilsynene ressursene de trenger

Det krever mye ressurser å ilegge selskaper økonomiske sanksjoner, og i mange tilfeller både juridisk og teknisk kompetanse. Tilsynsmyndigheter som håndhever barns rettigheter må derfor sikres tilstrekkelige ressurser, slik at regelverkene håndheves effektivt.

Myndighetene må se til at lovverket følges

Foreldre kan ikke beskytte barna alene. Plattformene er globale, skjermene er nesten alltid på, og påvirkningen skjer ofte i det skjulte.

Hvis vi skal trygge barn og unge på nett, er det et minimum at de rettighetene som eksisterer blir håndhevet og får konsekvenser. Dessverre skjer dette altfor sjeldent. Derfor står vi samlet om disse håndhevingskravene.

Lovverket er ikke perfekt, men det finnes på mange områder.

Nå må barne- og familieminister Lene Vågslid og regjeringen sørge for at det virker.

Kronikken er signert:

Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet

Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

Bo Gleditsch, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Marius Sjølyst, leder i Press - Redd Barna Ungdom

Thale Skybak, fungerende avdelingsleder for Redd Barnas Norgesprogram

Elin Saga Kjørholt, direktør for Barns rettigheter i UNICEF Norge

Ingrid Stolpestad, kampanjesjef Amnesty International Norge.