Fattigdommen rammer fortsatt barn i Norge

– Mange barn har det bra i Norge. Men for familiene som sliter mest økonomisk, er bekymringen reell, skriver Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Foto: Torstein Ihle

Aftenpostens leder 3. juli kritiserer vinklingen i avisens egen nyhetssak om foreldres sommerbekymringer. Overskriften kan diskuteres, men bekymringen står seg.

Mange barn har det bra i Norge. Det er riktig og viktig å få frem. Men det står ikke i motsetning til at fattigdommen rammer skjevt og hardt.

I den redaksjonelle saken er jeg sitert: «Når godt over halvparten er bekymret, er vi ikke overrasket, men svært urolige». Lederen ser flere problemer med utsagnet, men ser da bort fra neste setning: «Og aller mest for dem som sliter mest økonomisk».

For dem som lever på sosiale stønader, er ikke reallønnsveksten like relevant.

Det er riktig at avisen kunne valgt ulike vinklinger. «Tre prosent vet ikke om de bekymrer seg». Eller: «Nesten hver fjerde forelder bekymrer seg i stor grad». I overskriften redaksjonen landet på, er ikke graden av bekymring spesifisert, men den kommer frem i en faktaboks.

Noen som rapporterer bekymring, gjør det kanskje ut fra luksusproblematikk. Derfor er vårt poeng om at vi er mest bekymret for dem som sliter mest økonomisk, svært vesentlig. For dem handler det om uvisshet om mat på bordet og klær til barn i vekst. En ferieopplevelse eller et sted å bo. I 2025 fikk 666 husstander med barn kommunal hjelp fordi de manglet et sted å bo.

Nesten 100.000 barn i Norge lever i familier med vedvarende lavinntekt. Konsekvensene av barnefattigdommen kan være alvorlige og livsvarige. Dårligere fysisk og psykisk helse. Ensomhet. Reduserte muligheter på skolen og, etter hvert, i arbeidslivet.

Dette er ikke svartmaling, det er en virkelighetsbeskrivelse.