Farmors forslag til positive aktiviteter i en lang sommerferie

Denne sommeren har jeg fått følge dem litt på nært hold, og sett hvor mye som skal til for at en lang ferie føles meningsfull og god.

Foreldrene har som de fleste foreldre hver sin 100 % jobb og vanlig 3 eller 4 ukers sommerferie. Denne ferien fordeler de ut på best mulig måte, og klarer å dekke inn 5 til 6 uker av ungenes ferie.

Men 2 – 3 uker gjenstår hvor ungene må aktiviseres etter beste evne med fotballskole, tennisskole, håndballskole og noen dager trør besteforeldrene til med litt bading, museumsbesøk, dyrepark m.m.

Jeg ser at våre barnebarn er heldige som har foreldre med overskudd og økonomi til mange positive aktiviteter i sommerferien. Men mine tanker denne sommeren har streifet dem som ikke har mulighet for slike tilbud verken når det gjelder ferieaktiviteter, eller besteforeldre/naboer/kjente som kan være støttespillere når jobben krever foreldrene.

Er det ikke et samfunnsansvar å legge til rette for og ta vare på barn og unge i disse lange sommerukene? Skal alt overlates til foreldrene? Hva med dem som ikke har foreldre eller familie som makter denne oppgaven?

Jeg tror alle barn har godt av å korte inn på sommerferien. 8 uker uten krav til aktivitet er lenge.

Jeg har derfor tenkt litt på om sommerferien kan kortes inn med 2 uker – en uke etter ordinær skoleslutt på forsommeren og en uke før ordinær skolestart på høsten. Disse to ukene bør gjøres obigatoriske med oppmøte på skolen og ulike aktiviteter tilpasset barnas alder. Det kan f eks være hovedfokus på Friluftsliv, Mat og helse og Lokalhistorie. Her kan det hentes inn bistand og hjelp fra besteforeldre og andre pensjonister, frivillige lag og foreninger (fotball, handball, rødekors, m.fl). Frivilligsentralen kan sammen med studenter som har behov for praksis være med i planlegging, koordinering og gjennomføring.

Selvfølgelig bør det være skolen som sitter med ansvaret for gjennomføringen, selv om det kanskje blir vanskelig å få lærerne med på dette. Men jeg tenker kommunen bør se dette som forebyggende tiltak for barn og unge, og derfor øremerke midler til gjennomføring.

Husk: «It takes a village to raise a child»