Får ikke plass i spesialklasse: Frykter for sønnens sikkerhet

– Uno, dos, tres, quatro ...

På stødig spansk, engelsk og norsk, teller «Liam» seg gjennom tallene i stigespillet i skolegården, før han hopper noen ruter frem.

– Han er veldig opphengt i tall. Det preger hele dagen fra vi står opp til vi legger oss, sier Carolina Arancibia.

Hun møter NRK i skolegården på en skole i Oslo, der sønnen er elev på andre trinn. «Liam» er en aktiv og nysgjerrig gutt med diagnosen barneautisme.

NRK har valgt å anonymisere han.

Flere med autisme

Andelen barn under seks år som får diagnosen autisme er firedoblet i løpet av få år.

Det merkes i skolen, viser tall NRK har samlet inn.

I Oslo fikk rundt 160 barn med autisme, inkludert Liam, avslag på søknad om plass i spesialgruppe eller spesialskole dette skoleåret.

Det er en økning på 60 prosent på to år.

I Bergen og Trondheim er det samme trend, opplyser kommunene. Stadig flere får avslag på slike plasser.

Moren til Liam har søkt om plass i spesialgruppe et annet sted i byen to ganger, men fått avslag.

Hun forklarer at sønnen sliter med sosiale koder og at han ikke forstår farer. Han har derfor behov for en voksen tett på hele dagen. Adferden hans er preget av rigiditet.

– Han ser for seg en fast rute. Hvis man viker fra den ruta, skjærer det seg. Da er han avhengig av en voksen som kan trygge han. Hvis ikke kan han bli urolig og slå.

I det første avslaget skrev Utdanningsetaten:

De mente nærskolen kunne gi førsteklassingen et likeverdig og forsvarlig tilbud.

– Springer ut i veien

Moren beskriver en vanskelig skolestart for sønnen, som trives best med forutsigbarhet.

– Det var ingen ramme rundt ham, ingen dagsplan, ingen hadde pedagogisk ansvar for han. Han ble ofte tatt ut på et grupperom og spilte Villkatten. Skolen var ikke forberedt slik de skulle vært.

Hun mener flere av de ansatte ikke har nok kompetanse på autisme og at de ikke klarer å se behovene hans.

Hun er også redd for sønnens sikkerhet.

– Han har sprunget ut i veien flere ganger. En gang var det en elev som måtte hente han fordi assistentene ikke var raske nok. Jeg sitter med en klump i magen hver eneste dag.

NRK har vært i kontakt med skolen, som ikke ønsker å kommentere saken til Liam.

Klarer ikke møte økningen

– Det er ingen som har gode forklaringer på denne «bølgen». Det vi registrerer er at den er reell, og at det er vanskelig for hele systemet å ta dette inn over seg.

Det sier Jogeir Sognnæs, direktør for spesialpedagogiske tjenester i Bergen, om økningen i antallet autismediagnoser.

– Vi strever med å utvide tilbudet på forsterkede skoler, og vi strever med at mange av de ordinære skolene våre har svært mange elever med denne diagnosen. Det krever ofte mye.

Direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen, sier de ikke har klart å bygge ut nok spesialplasser i takt med økningen i autisme blant barn.

– Det er en kjempeutfordring for familiene som står i det, og vi gjør det vi kan for å lage gode tilbud til alle elevene på nærskolene våre. Rektorene våre jobber godt med å finne gode løsninger, og vi har også et eget autismeteam som bistår skolene.

Utdanningsetaten ønsker heller ikke å kommentere saken til Liam, men Gerhardsen sier de jobber for å lage flere spesialplasser til neste skoleår.

Hun understreker at norsk skole skal være inkluderende med plass til alle.

– Så ser vi at noen barn, som har store vansker innen autismespekteret, kan få et bedre tilbud i spesialgrupper og på spesialskoler. Jeg opplever at det har blitt en større forståelse nå for å bygge ut plasser for disse elevene.

Jogeir Sognnæs sier at skolene i Bergen i vår lå an til et overforbruk på cirka 100 millioner kroner som i stor grad er knyttet til elever med svært omfattende behov.

– Vi vet ikke hvor mange av disse som har autisme, men mye tyder på at de utgjør en stor del av disse elevene.

– Hvordan blir det for norske kommuner å møte dette behovet i årene fremover tror du?

– Vi må møte dette med styrket kompetanse og kritiske blikk på hvordan vi organiserer tilbudet. Så kommer vi ikke utenom en grundig diskusjon om hva dette vil kreve av økonomiske rammer.

– Vet ikke hva slags liv han vil få

Carolina sier sønnen har blitt mer isolert av å gå på nærskolen.

– Jeg har blitt oppringt av andre foreldre som har lurt på hvorfor Liam ikke er i en spesialgruppe. Barna deres frykter ham på grunn av adferden, sier Carolina.

Hun mener skolen ikke har klart å hjelpe sønnen med det sosiale samspillet med andre elever.

– Da oppstår det misforståelser som har gått ut over vennskapene hans, mener moren.

Hennes inntrykk er at ansatte i spesialgrupper har bedre opplæring når det gjelder dette. Nå frykter hun at tiden jobber mot henne og sønnen.

– De snakker mye om tidlig innsats, men hvis de ikke gjør en tidlig innsats her, så vet jeg ikke hva slags liv han vil få. Hvem er han om fem, seks år?