Faen så godt levert, Fredrik

Som representant for en relativt selvopptatt yrkesgruppe sitter det langt inne å rose en kollega, attpåtil i en konkurrerende mediebedrift.

Men nå er det på sin plass å si: Fredrik Solvang er en journalistisk superstjerne.

Først og fremst fordi han er frekk som flatlusa.

Han har evnen til å irritere, gnage, pirke, spille indignert. Han er en irriterende jævel. Og det er det som trengs.

At en programleder i noe så gammeldags som et debattprogram på NRK slutter, burde egentlig ikke være rare nyheten. Men Fredrik har klart å revitalisere dette slitte formatet. Gjort det relevant.

Tør man si: At han nesten har klart å gjøre TV-debatter, eh, litt sexy?

Foto: Gøran Bohlin / VG

Den velkledde og velfriserte fyren med den dype røsten er på en måte hovedpersonen i debattene han inviterer til.

Av og til har han uten tvil tatt for mye plass. Han også preges av vår tids mantra «meg, meg, meg». Men likevel: Det er langt fra hovedinntrykket. Stort sett behersker han balansen.

For han er så forberedt, så opplest og så interessert i sin egen jobb, i oppdraget – så å si, at det aldri blir pjattete, aldri kjedelig. Selv når han drar til med sendinger om sykehusøkonomi blir det ståk og styr.

Det er ingen liten bedrift.

Og han har klart det på dinosauren kalt lineær-TV. Til dere unge der ute: Lineær-TV er noe som foregår i realtime og som dermed sendes på noe som kalles en kanal. Til faste tider.

Jo da, Debatten ligger i appen også, og de produserer høydevideoer for delinger i TikTok, og Fredrik er så tabloid at han behersker også det formatet.

Men først og fremst: Et debattprogram som sendes tirsdager og torsdager, rett etter Dagsrevyen 21. På NRK1, selve hovedkanalen til det som fortsatt heter Norsk Rikskringkasting.

Og som han har plaget politikere, samfunnstopper, underholdningsartister og andre viktigperer i åtte år (jeg må innrømme at jeg trodde det var lenger). Han har stilt dem til veggs – alltid på vegne av oss, seerne, velgerne, vanlige folk.

Med et tempo og et driv som kjennetegner det som foregår i internettsfæren, men i tillegg med noe så flott som journalistisk integritet. Fredrik er journalist, deretter showman. I den rekkefølgen, alltid.

Det har vært ruvende skikkelser før ham også, men det var i en helt annen medievirkelighet. TV er det TV en gang var, svært forsiktig sagt. Før var de a-kjendiser alle sammen, de som var på TV.

Sånn er det (på en måte heldigvis) ikke lenger. TV-bransjen har mistet glansen, og med det den suverene posisjonen den en gang hadde. Debattlederne, ankrene, reporterne og ekspertene var allemannseie.

Men Fredrik er på en måte unntaket.

Det handler først og fremst om dyktighet og integritet, men også om karisma, såkalt glimt i øyet.

For fyren er jo også en showman. Han stortrives i manesjen. Med å være midtpunkt. Han byr på seg selv. Han kommer, som de sier, gjennom ruten.

Det betyr at han kommuniserer effektivt og overbevisende med de/vi som ser på. Han er proff og trygg, samtidig som han nær sagt hver gang skaper en følelse av at ting står på spill.

Å stå i dette har nok kostet.

La gå, jeg tilhører nok en skrumpende minoritet som bare må få med meg det som skjer i Debatten, men jeg merker det på de etter hvert tilvokste ungene mine også: «Fredrik», sier de. «Så dere på Fredrik?»

Det er faktisk en prestasjon.

Hva gutten skal gjøre nå, vet ikke jeg, men vi kommer til å savne ham, uansett hvor enerverende han av og til er, og hvor grovt forenklende han en sjelden gang har tillatt seg å være.

For det du har gjort denne tiden, Fredrik, er faen så godt levert. Jeg tror for å dra på enda et hakk på superlativskalaen at du har vært viktig for det norske demokratiet.

For det gudskjelov rimelig siviliserte uenighetsfellesskapet Norge.

Lykke til videre!

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.