Eventyrland uten farger

Etter å ha gått gjennom bestselgerlister for barnebøker de siste ti årene, ser jeg tydelig at noe mangler: hovedpersoner med minoritetsbakgrunn.

Hvorfor er mus, geiter og fabeldyr bedre representert i litteraturen enn oss?

24. oktober markeres FN-dagen. Det er den tiden av året da vi skal velge hvilken etnisk matrett som skal tas med til barnehagen.

Blir det karibisk, kvensk eller en blanding av disse? I vår flerkulturelle familie er dette et hett tema hver høst.

FN-dagen er nemlig en av få dager hvor våre kulturer får lov til å være på display i barnehagen. Nettopp derfor blir det viktig.

Representasjon er slett ikke noe som kan tas for gitt.

Nylig spurte fireåringen vår hvorfor ikke barnehagen har flere av bøkene vi har hjemme? Jeg hadde ikke noe godt svar.

Er det fordi noen bøker ikke «passer» for alle barn? Er det fordi lærere og barnehageansatte ikke kjenner til dem? Handlet det om tilgjengelighet? Jeg bestemte meg for å undersøke saken.

Ingen med minoritetsbakgrunn

Jeg gikk systematisk gjennom bestselgerlister for barne- og ungdomsbøker fra 2015 til 2025.

Dette er bøker som selger godt og får bred omtale. Det er bøkene norske barn leser mest. De forlagene satser på. De barnehager og skoler kjøper inn.

I bøkene jeg har gjennomgått har alle hovedpersonene majoritetsbakgrunn. De har et utseende som speiler det som ofte regnes som «typisk norsk».

Det finnes knapt en eneste bok på bestselgerlistene der hovedpersonen har minoritetsbakgrunn.

En stor andel av de mest populære barnebøkene har imidlertid dyrekarakterer som hovedpersoner.

For eksempel Musse & Helium. Serien, som handler om to eventyrlystne mus, har solgt rundt 2,5 millioner eksemplarer i Norden. Geitene i Bukkene Bruse topper også salgslistene.

I mange barnebøker fungerer dyr som «nøytrale» hovedpersoner. De tilskrives verken hudfarge, språk eller kulturell tilhørighet.

Når mennesker med majoritetsbakgrunn fremstilles på samme måte, blir deres erfaringer gjerne oppfattet som det normale. Alt annet fremstår som noe utenfor. Som avvik fra normen.

Jeg har ingenting imot denne litteraturen. Vi er delaktige i å kjøpe den selv.

Men hvorfor uteblir de andre historiene på bestselgerlistene? De afrikanske folkeeventyrene? De karibiske legendene? De samiske fortellingene?

I et håp om å finne mer mangfold, leter jeg blant de oversatte bestselgerne. Men heller ikke Harry Potter-universet eller En pingles dagbok kan sies å ivareta minoritetsperspektiver på en god måte.

Vinduer og speil

Hjemme hos oss leses Mae hos stjernene, Mine to oldemødre og Islandborn. Bøker der barna våre kjenner seg igjen.

Men når de kommer til barnehagen eller skolen, er de alene om dem. Ingen av de andre barna kjenner disse historiene. Det vi deler hjemme, hører ikke helt til der ute.

Forskere beskriver ofte barnebøker som både «speil» og «vinduer». Speil, fordi barn kan kjenne seg igjen. Vinduer, fordi de får innblikk i andres liv og erfaringer.

Barn med minoritetsbakgrunn møter mange vinduer ut mot majoritetskulturen. Men få speil.

Barn med majoritetsbakgrunn møter mange speil. De lærer sjelden å se gjennom andres vinduer. Det gjør samfunnet vårt fattigere.

Kulturell analfabetisme

I rammeplanen for barnehagen står det at alle barn skal føle seg sett og anerkjent. Hvordan kan de det uten tekster de kan kjenne seg igjen i?

Når barn kommer til barnehagen eller skolen, har de på godt og vondt med seg holdninger hjemmefra.

Nettopp derfor kan disse institusjonene spille en viktig rolle. De kan gi barn kunnskap, bidra til personlig utvikling og noen ganger også bidra til avlæring.

Rasisme, fordommer og manglende representasjon er ikke noe som forsvinner av seg selv. Først når barn møter historier som utfordrer det kjente, kan holdninger endres.

Skolen og barnehagen har mulighet til å åpne dører til andre erfaringer og kulturer. Likevel er det altfor få fortellinger som får utfordre majoritetsperspektiver i undervisning.

Mange elever lærer knapt noe om verden utenfor majoritetsrepresentasjonene. Resultatet blir en form for kulturell analfabetisme.

Hvordan skal barn og unge engasjere seg i andre kulturer hvis de aldri har fått møte dem?