Europeisk fredsplan: Uvirkelig, ifølge norsk eks-diplomat

TOPPMØTET: Franske Emmanuel Macron og britiske Keir Starmer har snakket sammen om en alternativ fredsplan for Ukraina, foran toppmøtet i London søndag, hvor Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj også sitter på podiet. Foto: Justin Tallis / AP / NTB

De siste dagene har topplederne i Storbritannia og Frankrike snakket sammen om en egen europeisk fredsplan for Ukraina.

• 

• Alf Bjarne Johnsen

rapporterer fra London Søndag 2. mars kl. 16:51

Søndag morgen - før det europeiske toppmøtet om Ukraina startet i London - fortalte den britiske statsministeren Keir Starmer til BBC at han var enig med den franske presidenten Emmanuel Macron om å jobbe med en «plan sammen med Ukraina for å stoppe krigen».

Han presiserte at de to ønsket å ha Trumps amerikanske ledelse med i diskusjonen.

«Uvirkelighetens skjær»

Men Knut Hauge, en av Norges mest erfarne diplomater og tidligere ekspedisjonssjef i UDs sikkerhetspolitiske avdeling, er usikker på realismen i en slik parallell plan:

– Jeg forstår godt det europeiske behovet for å komme opp med noe nå, etter skandale-møtet mellom Zelenskyj og Trump i Det hvite hus fredag. Men planen har uvirkelighetens skjær over seg, sier Hauge til VG.

Han har tidligere også vært Norges ambassadør i Russland, i Polen og i Nato.

Knut Hauge avsluttet sin lange karriere i UD sommeren 2023, som ekspedisjonssjef for sikkerhetspolitisk avdeling. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

– Russlands mål ligger fast

Hauge viser til at både Frankrike og Storbritannia har uttrykt vilje til å utplassere soldater på bakken i Ukraina, i tilfelle man får til en fredsplan som i seg selv sikrer at Russland ikke angriper Ukraina på nytt.

Men et stort spørsmål er realismen i en slik plan. Et minimum-vilkår vil være at USA står som garantist for en fredsplan. Europeerne har snakket om en amerikansk «backstop», som er tenkt å være tunge USA-styrker i bakhånd som kan komme europeerne til unnsetning, som en slags siste skanse.

- Russland har på ingen måte gitt opp ideen og målet om å få kontroll over Ukraina, sier Knut Hauge.

Gi til den sterkeste part

– Den amerikanske tilnærmingen er rimelig klar nå: Det er å lene seg på den svakeste part, og gi den sterke part det den ber om - uten at dette er sagt med rene ord. Russland ønsker full kontroll over de fire fylkene som de nå delvis okkuperer i Ukraina. Det betyr at ytterligere minst en million ukrainerne vil bli overført til russisk kontroll, mener han.

– Og skal det være noen form for realisme og avskrekking i en europeisk styrke og en amerikansk «backstop», så må de være fullt ut villige og i stand til å gå direkte i krig med Russland, legger Hauge til.

Starmer sa til BBC søndag morgen at han og president Macron vil jobbe videre med planen sammen, med en eller flere andre partnere:

– Dette er et steg i riktig retning, Det utelukker ingen, og jo flere som jobber med dette, desto bedre. Men vi må komme oss raskt videre, og det kan være å samle en koalisjon av villige land, la han til.

Holde USA inne

Knut Hauge sier han leser dette som at det overordnede politiske målet er å holde USA på innsiden i den videre prosessen. Han viser til at Polen har sagt klart nei til å sende soldater. Og han holder det som lite realistisk at Tyskland kan være med, ut fra landets tilbakeholdenhet med å engasjere seg militært i utlandet.

– Landene vil ikke klare å sette opp en slik koalisjon uten å trekke på Natos militære kommandostruktur, Nato-logistikk og NATO-etterretning. I alle disse leddene i Nato vil det være amerikanere. Og jeg har ingen tro på at Russland vil akseptere at Nato-strukturer blir satt inn i en fredsbevarende operasjon i Ukraina, påpeker Hauge.