Europa stålsetter seg for Trump-Putin-møte: – Nesten ingen grenser for hvor dårlig det kan gå

Europeiske toppledere jobber på spreng.

I dag møtes de og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Berlin. De skal blant annet prate med USAs president Donald Trump på telefon.

De er bekymret for det som kan skje når Trump på fredag setter seg ned i Alaska med Russlands president Vladimir Putin for å forhandle om Ukraina.

Håpet er at Trump i møtet skal ha deres ord og advarsler friskt i minne.

– Et av mønstrene vi har sett i alle vendingene i Trumps Ukraina-uttalelser, er at de ser ut til å reflektere poengene til den siste personene han har snakket med, sier Keir Giles til NRK.

Giles er selvstendig Russland-analytiker og har blant annet skrevet bøker om Russland og Ukraina-krigen. Han mener forhandlingene mellom Putin og Trump, som ikke har møttes siden 2019, kan gå dårlig for Europa og Ukraina.

– Den ene tingen jeg tror er sannsynlig, er at selv om dette møtet handler om Ukraina, så vil det handle om langt mer enn Ukrainas fremtid, sier Giles.

«En lytteøvelse»

Trump har tidligere sagt at han håper møtet med Putin kan føre til en «deal» som får slutt på Ukraina-krigen og kan bety at Ukraina gir fra seg landområder.

På en pressekonferanse tirsdag kveld var administrasjonens ambisjoner tilsynelatende nedjustert til å få et inntrykk av hvordan en slutt på krigen kan se ut.

– Jeg tror dette kan bli en lytteøvelse for presidenten, sa Trumps pressetalsperson, Karoline Leavitt.

Frontlinjen i Ukraina 29. juni 2025. De røde feltene er områder som Russland kontrollerer. De blå kontrolleres av Ukraina.

Illustrasjon: ISW / NRK

Frontlinjen i Ukraina 29. juni 2025. De røde feltene er områder som Russland kontrollerer. De blå kontrolleres av Ukraina.

Illustrasjon: ISW / NRK

Men flere er bekymret for at Putins påvirkning over USAs president, som den siste tiden har blitt mer kritisk mot Russland og mer vennlig innstilt overfor Ukraina og Zelenskyj.

– Frykten er at alt dette skal snus etter ett møte med Putin. At man skal gå tilbake til en situasjon der Trump mener at det er Ukraina som er skyld i krigen, sier Giuseppe Spatafora, analytiker ved EU-instituttet for sikkerhetsstudier (EUISS), til NRK.

Sårbar for Putins påvirkning

Spatafora påpeker at det er en risiko for at USA kan prøve å presse Ukraina til å gå med på å gi fra seg territorium i Øst-Ukraina som Russland enda ikke har okkupert. Det kan gjøre det vanskeligere for Ukraina å forsvare seg mot fremtidige angrep.

Det er også en fare for at USA igjen kan stoppe våpenleveranser og deling av etterretningsinformasjon, slik de tidligere har gjort.

Også Russland-ekspert Keir Giles tror Trump kan la seg overbevise av Putin og hans syn på krigen.

– Vi har allerede sett hvordan Trump og de rundt ham kan repetere russiske narrativ og uttalelser, sier Giles.

Men han frykter at konsekvensene kan ramme også utenfor Ukrainas grenser.

Frykter det Putin kan be om

– Hvis vi ser på Russlands uttalte mål for Europa, så kan utfallet i verste fall bli å møte Russlands krav om amerikansk uttrekning fra kontinentet og at man oppgir europeisk sikkerhet, sier Giles.

Han minner om at Trump og presidentens rådgivere tidligere har vært svært kritiske til Nato og amerikansk støtte til Europa.

Giles ser heller ikke bort fra at Putin i verste fall kan legge krav på territorium i Arktis. Det vil i så fall få konsekvenser for land som Norge og Canada.

– Russlands ambisjoner i Arktis er ikke nye, men de har blitt begrenset eller ignorert fordi Russland ikke har vært i en posisjon til å hevde dem, sier Giles.

– Men hvis disse skulle bli anerkjent av Trump og USA, så vil det være en umiddelbar utfordring for Russlands naboer i Arktis.

Så er spørsmålet hvilken makt Europa og Ukraina har til å påvirke situasjonen.

«No deal»

En gunstig våpenhvile, sikkerhetsgarantier for Ukraina og muligheten for å bruke fryste russiske penger på gjenoppbygging i Ukraina kan stå øverst på europeernes ønskeliste til USA, mener Giuseppe Spatafora.

Men EUISS-analytikeren har liten tro på at Trump vil få gjennomslag for dette i en eventuell avtale med Putin.

– Paradokset er at mens det er en grense for hvor godt det kan gå, er det Nesten ingen grenser for hvor dårlig det kan gå, sier Spatafora om møtet i Alaska.

– Det beste utfallet akkurat nå vil være at Trump ikke tror på Putin og tenker at Ukraina skal få fortsette å kjempe.

Keir Giles mener at det beste scenarioet for Europa er at Trump og Putin ikke blir enige, og at tonen mellom dem surner ytterligere.

– Det vi ønsker er at Putin skal fornærme Trump så mye som mulig slik at han søker hevn ved å stoppe Russlands ambisjoner, sier Giles.

Men han legger til at han ikke er sikker på om Trump har nok selvinnsikt til å vite når han blir fornærmet.

Trump er på sin side overbevist om at europeiske ledere vil ha en avtale:

– De er flotte folk som ønsker en deal, postet Trump onsdag ettermiddag på Truth Social.

Misforståelse i Moskva

Europas viktigste prioritet blir å prøve å overbevise Trump om at det er store farer forbundet med å gi etter for de russiske kravene om å få kontroll over mer ukrainsk territorium.

Giles er ikke sikker på at de vil lykkes.

– De prøver fortsatt å finne riktig balanse mellom å smigre Trump og late som om alt er normalt, og å uttale at USA handler i strid med europeiske interesser.

Hverken Giles eller Giuseppe Spatafora er villige til å spå hvordan møtet mellom Trump og Putin i Alaska kan ende. Begge mener at det er for mye usikkerhet knyttet til hva Trump-administrasjonen faktisk prøver å få til.

Situasjonen har blitt ytterligere forvirret av at USAs spesialutsending Steve Witkoff, som avtalte møtet med Putin da han var i Moskva, kan ha misforstått noe grunnleggende.

Den tyske avisen Bild skrev at Witkoff kan ha trodd at Putin tilbød å trekke seg ut av de østukrainske fylkene Kherson og Zaporizjzja i bytte mot våpenhvile og kontroll over Ukrainas Donbas-region.

Men det Putin faktisk kan ha foreslått, var at ukrainerne skulle trekke seg ut av Kherson og Zaporizjzja.

Talsperson for russisk UD, Aleksej Fadjev, sa onsdag at det er uaktuelt for Russland å trekke seg ut av regionene, og at det er Natos utvidelse som er årsak til Russlands angrepskrig i Ukraina.

Én ting mener Keir Giles i hvert fall ikke blir utfallet av møtet mellom Putin og Trump:

– Det er ingen sjanse for våpenhvile, som angivelig er målet for møtet, sier Giles.

Årsaken er at Ukraina, som vil måtte gå med på en våpenhvile, ikke deltar på møtet.

Selv om USA skulle kreve våpenhvile fra Ukraina, tviler han på at det vil føre frem.

– Hvis Ukraina ser det som i sin interesse å trosse USA og kjempe videre, så er det logisk at Ukraina vil kjempe videre med Europeisk støtte.

– Men det er så mange baller i luften med dette toppmøtet, at vi ikke vet hvor de har landet før det er over.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: