EU må løse en dobbeltknute for å kvitte seg med russisk gass

Illustrasjonsfoto: Melinda Nagy, Shutterstock/NTB

EU må finne alternativer til russisk gass og oppnå politisk enighet blant EU-landene.

I et innlegg 8. mai skrev jeg at EU-landene i fjor brukte mer penger på å kjøpe russisk energi enn på finansiell støtte til Ukraina. Styremedlem i Norsk-ukrainsk venneforening Bjørn Johan Berger skriver i Aftenposten 16. mai at påstanden underdriver støtten til Ukraina, fordi jeg har utelatt militær og humanitær hjelp.

Formålet med mitt innlegg var imidlertid å rette oppmerksomheten mot at EU-landenes kjøp av russisk olje og gass fortsatt bidrar til å finansiere Russlands krigføring i Ukraina. EU-landene Slovakia, Ungarn og Hellas, i tillegg til Serbia, Bosnia-Hercegovina og Nord-Makedonia, mottar fortsatt russisk gass via rørledning fra Tyrkia (Turkstream) og kjøper fra Gazprom.

Importen av russisk rørgass har riktignok gått kraftig ned siden 2022, men i 2024 satte EU-landene rekord i import av russisk flytende naturgass (LNG). Den russiske stat tjener mindre på eksporten av LNG enn på rørgasseksporten. Men det er også symbolsk viktig for Russland at EU-landene fortsatt er avhengige av russisk gass.

Derfor la EU-kommisjonen 6. mai frem et veikart for en stegvis utfasing av russisk energi innen 2027. Neste måned vil EU-kommisjonen legge frem lovforslag for å forby nye og avslutte eksisterende kontrakter om kjøp av russisk gass. Lovforslagene krever godkjenning av et kvalifisert flertall av medlemslandene og Europaparlamentet.

Sanksjoner mot russisk gass ville ha vært et mer effektivt virkemiddel, men de må godkjennes enstemmig av alle EUs 27 medlemsland. EU må derfor løse en dobbeltknute: finne alternativer til russisk gass og oppnå politisk enighet blant EU-landene.