EU-land kjøper russisk gass for fleire milliardar: – Smør krigsmaskineriet

Europeiske land har sanksjonert Russland hardt etter fullskalainvasjonen av Ukraina, men alle har enda ikkje klart å gi slepp på russisk gass.

Etter at president Vladimir Putin gradvis slutta å sende gass gjennom rør til Europa, har det vore fritt fram for EU-landa å kjøpe flytande naturgass, såkalla LNG, frå russarane.

– Nye rekordar

Omtrent halvparten av gassen Russland no sender til havs, går til nettopp Europa.

– Vi har sett nye rekordar i form av russisk gass inn til Europa sjøvegen. Dette er ganske betydelege volum. Det er litt ironisk sett i lys av eskaleringa av krigen og nye, planlagde sanksjonar mot Russland, seier gassanalytikar Ole R. Hvalbye i SEB.

Olje og gass er Russland sine mest lukrative eksportvarer, og inntektene er svært viktige for president Putin sin framgang på slagmarka i Ukraina.

Pengane gjer blant anna at han kan lønne soldatar store summar for å krige, som blant anna New York Times har skrive fleire saker om.

Det er kjensgjerning at India og Kina er storhandlarar av russisk energi, og dermed bidreg til den russiske krigskassa. Men dei er ikkje aleine, fortel Hvalbye:

– Om ein ser på estimata vi sit med, så brukte EU-land omtrent 6,3 milliardar euro i fjor på russisk LNG, seier Hvalbye.

Brukar meir pengar i år enn i fjor

Men i år ligg det an til at EU-land vil bruke enda meir pengar på russisk gass.

– For første halvår i år, ligg på det kring 4,5 milliardar euro. Om du agerer det opp på året, så ser det ut til at EU kjem til å bruke så mykje som om 8 til 9 milliardar euro på russisk LNG i år. Dette er midlar som smør krigsmaskineriet til Russland, seier Hvalbye.

Etter dagens vekslingskurs er det snakk om kring 100 milliardar norske kroner som går inn i den russiske krigsøkonomien.

USA har pressa EU hardt den siste tida på å kutte ut den russiske gassen og heller kjøpe amerikansk gass.

I førre veke var energiminister Chris Wright igjen på banen under ein pressekonferanse.

– Vårt ønskje er at dei skal kutte den russiske gassen i morgon. Vi kan sende meir gass til Europa, sa Wright.

Framskundar utfasing

Om presset har fungert, er uvisst. I sommar lanserte EU-kommisjonen ein plan om å fase ut russisk gass ved utgangen av 2027.

Men fredag før helga gjekk Ursula von der Leyen, president i kommisjonen, på talarstolen med forslag om nok ein sanksjonspakke mot Russland. Der kom ho også med følgjande beskjed:

– Russland sin krigsøkonomi haldast oppe av inntektene frå fossil energi. Vi vil kutte desse inntektene. Det er på tide å stenge krana.

Får ho no omsider med seg alle medlemslanda, er planen å fase ut russisk gass ved utgangen av 2026.

«Business first»?

Både Hvalbye og energianalytikar Tor Reier Lilleholt i Volue Insight, seier EU kan skaffe gassen andre stader – blant anna frå USA.

Så kvifor kuttar dei ikkje den berre ut med det same?

– «Business first» er nok stikkord her. Det handlar om at ein ønskjer å ha ei viss føreseielegheit i energiprisane, at dei ikkje skal gå til himmels. Det er inntening og kostnadar som betyr noko, seier Hvalbye.

Lilleholt meiner mange EU-land kunne ha kutta den russiske gassen på dagen, men at fleire av landa i Aust-Europa er meir avhengige av den.

– Kva hadde skjedd med straumprisane her heime om EU-landa hadde kutta på dagen?

– Då vil prisane kanskje stige marginalt som følge av at dei europeiske prisane stig, seier Lilleholt.