Etter tredje sykmelding kom frykten: Hva vil sjefen tenke? Og hva vil folk si?

Legen sa at Oda Brevik (22) var utbrent og deprimert. Studenter er mer utsatt for psykiske plager enn unge arbeidstagere, viser ny undersøkelse. Hvorfor?

– Jeg følte meg overveldet av alle kravene. Jeg tror mange tenker at man må være flink på alt, sier Oda Brevik. Foto: Privat

«Det bygger seg opp over tid. Så blir det for mye».

Den følelsen har Oda Brevik (22) kjent på før hver sykmelding. Totalt har det vært tre.

I 2022 begynte hun på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Molde. Det ble tøffere enn forventet. 22-åringen følte press fra alle kanter. Og i august i år måtte hun bestille legetime.

Listen over gjøremål hadde bare vokst og vokst: Studier på fulltid. Deltidsjobb. Trening. Men timene i døgnet føltes for få. Og kreftene var borte.

– Jeg knakk sammen i gråt hos legen. Det var ikke tvil om at jeg trengte sykmelding, selv om det var det siste jeg ville. Det er flaut og skambelagt, sier Brevik.

Legen sa hun var deprimert og utbrent.utbrent.Utbrenthet defineres ofte som en langvarig arbeidsrelatert stressreaksjon, som vanligvis gir både psykiske og fysiske plager. I mange tilfeller er dette resultatet av en prosess som har pågått i flere år, og som vanligvis begynner med tretthet, spenningstilstander og muskelsmerter.

De neste ukene slet hun ofte med å stå opp. «Jeg vil ikke leve», tenkte hun på de verste dagene. På gode dager gikk hun tur og fant glede i naturen.

Under sykmeldingene har hun vært redd for to ting:

Hva vil sjefen tenke om en tredje sykmelding?

Og hva vil folk si når hun kommer tilbake på skolen?

– Dagens foreldre kan ha noe av skylden

Stadig flere unge voksne blir sykmeldte med psykiske plager. I 2023 sa nesten 8 av 10 unge arbeidstagere at de hadde blitt utbrent eller vært nær å bli det, ifølge Academic Works årlige kartlegging av unge i arbeidslivet.

Men studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder, ifølge SSB.

Hva skyldes det?

– Studenter opplever press, både akademisk og økonomisk. Kombinasjonen av høye krav og usikkerhet om fremtiden kan bidra til stress, utbrenthet og depresjon.

Det forteller Erik Ganesh Iyer Søegaard.

Han tror flere av årsakene kan være ute av studentenes kontroll.

• Flere tar høyere utdanning enn før og flere jobber ved siden av studiene enn tidligere. Det kan være overveldende å kombinere studier, jobb og et aktivt sosialt liv.
• Arbeidsmarkedet er i endring. Praktiske jobber blir færre, mens etterspørselen for teoretiske jobber øker. De som er mer «praktisk anlagt», er kanskje mer bekymret for egen jobbfremtid.
• Studenter må strukturere studietiden sin selv. Dette kan gjøre studiehverdagen mer krevende enn bare jobb, spesielt siden mange jobber ved siden av.

– Kan det være at dagens unge tåler mindre enn tidligere generasjoner?

– Det kan være én forklaring. Det kan være at det norske samfunn er blitt mer overbeskyttende. Dagens foreldre kan ha noe av skylden. Kanskje har de ikke vært flinke nok til å forberede ungdom på voksenlivet, som for eksempel å håndtere motgang og livsutfordringer, sier Søegaard.

– Samtidig er det mye mer press enn før, fra flere kanter, så det er to sider av saken.

Jo lengre fravær, desto vanskeligere

Søegaards råd til studenter som føler seg deprimert eller utbrent, er:

Søk hjelp. Unngå isolasjon og prøv å beholde daglige rutiner.

– Selv om aktiviteter som musikk og trening kanskje ikke gir like mye glede akkurat nå, er det viktig å ikke gi dem helt opp – de kan fortsatt bidra til at du blir fortere frisk.

Og hva med sykmelding?

– Gradert sykmelding og redusert studieprogresjon kan være nyttig i en periode. Men også gode venner, kolleger og familie kan gi viktig støtte i en vanskelig situasjon.

Dersom du må være 100 prosent sykmeldt en periode, bør man lage en plan for gradvis tilbakekomst til aktivitet, mener Søegaard.

– Jo lenger man er helt borte fra arbeid eller studier, desto vanskeligere kan det bli å komme tilbake.

«Hvor har du vært?»

I forrige uke var Oda Breviks sykmelding over. Første dag på høgskolen etter en sykmelding er det alltid mye nerver, forteller hun.

«Hvor har du vært?» ble hun spurt. «Syk», svarte hun kort.

– Man føler på at man ikke klarer å være som resten. Det er vondt, forteller hun.

Deltidsjobben er sagt opp, og hun går jevnlig til psykolog. Målet videre? Å fullføre studiene. Og å disponere tid og krefter slik at hverdagen ikke blir overveldende.

For Oda Brevik har naturen blitt en form for terapi. Foto: Privat

Nå jobber Brevik med å senke kravene til seg selv. Og å minne seg på at hun ikke er alene.

– Alt ble bedre da jeg turte å være åpen om det. Nå vet mine nærmeste hva jeg sliter med, forteller hun.

Hun har en oppfordring til folk som har det vanskelig:

– Fortell det til noen du stoler på. Ikke vær redd for å søke hjelp.

Og til dem som aldri har vært sykmeldt:

– Slutt å snakke så hensynsløst om folk som er sykmeldt. Ingen som blir det, ønsker å være det.