Et statsbudsjett for et søkkrikt land

AFTENBLADET MENER: Skal statsbudsjettet monne for «folk flest», må flere piler peke rett vei. Viktigst av alt er hva som vil skje med rentenivået.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overleverte mandag formiddag regjeringens forslag til statsbudsjett til stortingspresident Masud Gharahkhani. Foto: Thomas Fure / NTB

Det blir påpekt til det kjedsommelige, men det må likevel understrekes: For folk flest i Norge er prisen på lånte penger den aller viktigste faktoren for privatøkonomien. Nordmenn, som i overveiende grad eier sin egen bolig, har mye gjeld. Da er det rentenivået som avgjør hvor mye penger som er til overs til andre ting.

Regjeringen setter rekord i oljepengebruk i statsbudsjettet for 2025. 460 milliarder «oljekroner» blir brukt i budsjettet, noe som er en økning på 28 milliarder kroner, målt mot i år. Men pengebruken er godt innenfor den såkalte handlingsregelen, som sier at maksimalt 3 prosent av overskuddet til Oljefondet kan pøses inn i norsk økonomi.

Grunnen til det er at Oljefondet vokser raskt. Når verdien av fondet vokser, kan det brukes mer penger uten å bryte handlingsregelen. Statens pensjonsfond utland, som er fondets offisielle navn, er i skrivende stund verdt svimlende 19.000 milliarder kroner.

Regjeringen mener at budsjettet for 2025 vil legge til rette for vekst i økonomien, med fortsatt lav arbeidsledighet. Regjeringen venter at økonomien vil vokse med 2,3 prosent neste år. Men hva med renta? Vel, det er ingenting som tyder på at Norges Bank vil kutte renta raskere på grunn av dette budsjettet. Sentralbanken har allerede tatt høyde for en pengebruk i tråd med handlingsregelen når den har varslet at det ligger an til flere rentekutt neste år.

Statsbudsjettet for 2025 preges naturlig nok fortsatt av krigen i Ukraina. Innen 2030 planlegger regjeringen å ha brukt 135 milliarder kroner på å støtte Ukraina. Forsvarsbudsjettet økes, noe som har konsekvenser for andre deler av budsjettet.

«Folk flest» skal få bedre råd, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Skatten på inntekter under én million skal ned. Men det er ærlig talt snakk om småpenger. Mellom 400 og 600 kroner i året i skattelettelse er noe de færreste vil merke.

Regjeringen tror at prisene vil stige med 3 prosent neste år, mens lønningene vil stige med 4,5 prosent. Dette vil i så fall bety at folk med jobb får mer å rutte med.

Helt overordnet er det viktig å huske at Norge er i en ekstraordinært heldig situasjon. De enorme oljeinntektene gjør det lett for en norsk regjering å lage budsjett uten å skuffe for mange velgere. Men samtidig vet regjeringen selvsagt at tiårene som ligger foran oss, vil innebære en voldsom vekst i statens utgifter, ikke minst til helse og eldreomsorg. Men å forvente at en regjering skal snøre igjen pengesekken i et år med stortingsvalg, er som å tro på julenissen.