2 weeks ago
13
«[…] selv om jeg har vært åpen om mye, er det likevel sider ved min egen oppveksthistorie jeg ikke har vært like åpen om. Ikke fordi det har vært skamfullt, men fordi faren min levde inntil for to år siden.»
Slik innledet Kristin Oudmayer (50) et lengre Facebook-innlegg om at hun etter 14 år i Unicef gjorde seg klar for å bli den nye generalsekretæren for organisasjonen Barn av Rusmisbrukere.
Saken oppsummert
- Kristin Oudmayer (50) har byttet jobb etter 14 år som direktør for barns rettigheter i Unicef Norge og er nå generalsekretær for organisasjonen Barn av Rusmisbrukere.
- Hun har personlig erfaring med å være barn av en rusmisbruker, noe som motiverer henne til å hjelpe andre barn i sin nye rolle.
- Oudmayers barndom var preget av uforutsigbarhet og stor ansvarsfølelse for en far med alvorlige rusproblemer.
- I sin nye stilling håper Oudmayer å styrke støtten til barn som vokser opp i lignende forhold, og å bidra til å redusere stigma.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Det er en jobb med et fokus som treffer Oudmayer hardt. For hun har selv vokst opp tett på rus.
Uforutsigbarheten
Selv om barndommen var fin på mange måter, var den også preget av mye uforutsigbarhet og bekymring, forteller Oudmayer til TV 2.
– Mye av det var knyttet til at jeg hadde en far som hadde store utfordringer med alkohol og vanedannende tabletter. Det preget vår lille familie på veldig mange ulike måter, fortsetter hun.
Etter at foreldrene skilte seg, bodde Oudmayer stort sett hos moren, men besøkte faren med jevne mellomrom.
50-åringen husker godt hvor stor ansvarsfølelse hun hadde for han som skulle være en av hennes omsorgspersoner.
– Jeg hatet egentlig å være sammen med ham, for det var ikke så veldig hyggelig. På den andre siden hadde jeg en veldig sterk trang til å være hos ham og passe på ham.
Bildene i hodet
Barndommen var preget av mange vonde spørsmål å gruble over når Oudmayer skulle dra på besøk.
Trenger du noen å snakke med?
Da kan du benytte noen av disse lavterskeltilbudene:
Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123. Tast 2 for foreldresupport og tast 3 for studenttelefonen på samme nummer.
Mental Helse Ungdom: Chattetjeneste åpen hver dag kl. 18-21. Tjenesten er rettet mot unge voksne (18-35 år).
Kors på halsen: Ring 800 333 21. Tjenesten tilbys av Røde Kors og er for deg under 18 år.
Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40.
RUSinfo: Ring 915 08 588.
Ville han orke å stå opp i dag?
Kom han til å være sur og likegyldig?
Ville han klare å kjøpe inn mat?
Kom det til å være innestengt luft, ølflasker på bordet og stappfulle askebegre rundt omkring?
Når faren hadde gode perioder, sørget han for at datteren og hennes yngre bror koste seg med natur og friluftsliv. Blant annet lærte han dem å fiske.
– Men dessverre fikk de negative sidene ved hans livsførsel mye større plass. Det gjorde det også vanskelig å ha kontakt med ham etter hvert.
Hun skrev brev til faren for å høre hvordan det gikk. Hun ringte. Hun prøvde å avtale besøk. Flere ganger ble hun avvist.
– Var jeg ikke der, var hodet mitt fylt med fantasier og bilder om hvordan han hadde det helt alene i leiligheten sin, erindrer 50-åringen.
Etter at pappaen gikk bort i 2022, fant hun flere lapper og tegninger til han fra henne som han hadde spart på. Deriblant en tilsynelatende banal beskjed som har spesiell betydning for Kristin.
For hun husker fortsatt godt sinnsstemningen hun var i da hun skrev lappen.
– Det er et desperat rop fra Kristin på ti år om å få lov til å passe på pappaen sin, og prøve å ha en form for kontroll i en veldig krevende situasjon, sier Oudmayer.
– Still spørsmål
– Still barna heller for mange spørsmål enn for få. De må slippe å stå alene i det.
Det sier avdelingsleder og psykologspesialist Cathrine Dahle ved Blå Kors kompasset, et tilbud for unge mellom 13-35 år som har vokst opp med rusproblematikk i nær familie.
I jobben sin møter hun mange unge som trenger veiledning og traumebearbeiding. Hun henviser ofte til helsesykepleiere rundt om på helsestasjonene og skolene.
Hun tror det kan være vanskelig for barn og unge å vite hvor de kan få hjelp, og påpeker at barn og unge kan trenge å snakke med noen som har kompetanse både på avhengighetsproblematikk og hvordan en oppvekst tett på rus kan se ut.
– For barna selv har så få ord for å fortelle om en sånn oppvekst selv, sier psykologspesialisten.
– Noen burde sagt at det ikke var Kristins jobb å ta vare på pappaen sin. Det er så viktig å løfte vekk det ansvaret fra barnet, fortsetter hun.
Hun har selv truffet mange barn og unge som har fått vite at andre rundt dem mistenkte at noe var galt – uten at de gjorde noe.
– For et barn er det som å løpe rundt med åpne sår uten at noen renser eller tar på plaster. Det er brutalt. Så vær tøff og våg å snakke om rusproblemer i familien med barna og de unge som vokser opp med dette, sier psykologspesialisten.
Avgjørelsen
Da Oudmayer selv ble mor i midten av tjueårene, valgte hun å bryte med faren.
– Jeg hadde hatt en så trøblete oppvekst med så mange lovnader og så mye ustabilitet.
50-åringen forteller at selv da hun var langt inne i voksenlivet, sluttet hun ikke å håpe på at han ville endre seg og holde de løftene han hadde gitt.
– Men han skuffet meg og skuffet meg og skuffet meg.
I hennes nye jobb håper hun på å hjelpe barn med å føle seg tryggere i en vanskelig hverdag der mor eller far sliter med rus.
Det er antakeligvis store mørketall om nøyaktig hvor mange norske barn som lever med rusproblematikk hjemme. I 2011 slapp Folkehelseinstituttet tall som kan tyde på at mellom 50.000 og 150.000 barn har en forelder som misbruker alkohol.
Fikk nok etter sommeren: – Befriende
Cathrine Dahle i Blå Kors savner imidlertid oppdaterte tall om omfanget av barn som vokser opp med rusproblemer i familien. Hun tror det er store mørketall.
– For eksempel tar undersøkelsen fra 2011 verken for seg illegale rusmidler eller misbruk av lovlige legemidler, påpeker Dahle.
Savner at noen sa ifra
I dag skulle Kristin Oudmayer ønske at noen hadde hjulpet henne med å sette grenser for seg selv.
– Hvis noen hadde sagt til meg at jeg ikke trengte å være sammen med ham, og at det var forståelig at det ikke var godt for meg … det tror jeg hadde vært bra for meg.
Da hun fikk barn selv, ble det lettere å sette grenser på deres vegne.
– Mine barn skulle ikke vokse opp med den usikkerheten. Det hadde jeg mulighet til å bestemme for dem, sier Oudmayer.
Kristin Oudmayers mor og far er døde. Det samme er pappaens foreldre. Kristins yngre bror har blitt informert om innholdet i denne saken, og samtykker til dette.
English (US)