Erna Solberg om mobbingen: – Hjerteskjærende

3 hours ago 3



Kortversjonen

  • Tidligere statsminister Erna Solberg synes det er nedslående at aktivitetsplikten mot mobbing brytes i 80 prosent av sakene som er meldt til Statsforvalterne.
  • Plikten ble innført for skoler og skoleeiere i Erna Solbergs egen regjeringstid i 2016, blant annet etter Odin-saken i VG.
  • Elevorganisasjonen uttrykker skuffelse over skolers manglende oppfølging av aktivitetsplikten.
  • Frp-leder Sylvi Listhaug foreslår bøter for kommuner som ikke følger opp mobbeofre.

For mobbing av barn og unge er så langt fra bare tall og statistikk, minner den tidligere statsministeren om.

Det dreier seg om unge mennesker - som kan ta med seg de gjentagende, vonde opplevelsene langt opp i voksenlivet.

For noen er det å bli utsatt for mobbing livsfarlig. Peder Angel tok sitt liv etter flere år med mobbing for nøyaktig ett år siden.

Nå må politiet gjenåpne etterforskningen i saken.

 Patrick da Silva Sæther / VGKOMMENTERTE ODIN-SAKEN: Daværende statsminister kommenterte en annen rystende mobbesak, nemlig Odinsaken, i VG i november 2014. Foto: Patrick da Silva Sæther / VG

Erna Solberg (H) var statsminister i åtte år. Og hun ønsker å bli det igjen om syv måneder. 63-åringen er berørt av historiene.

– Dette er hjerteskjærende å lese. For noen ødelegger ikke bare mobbing liv, det tar liv. Hverken foreldre, lærere eller elever kan stikke hodet i sanden og tenke at det går over, sier hun til VG.

– Alles ansvar

– Vi har alle et ansvar for å forhindre, avdekke og slå kraftig ned på mobbing, poengterer hun.

Solberg ble involvert i arbeidet mot mobbing allerede da hun var statsråd i Kjell Magne Bondeviks regjering tidlig på 2000-tallet.

Bondevik opplevde at mobbetallene gikk ned etter at han engasjerte seg sterkt i mobbesaken - blant annet med økt bruk av antimobbeprogrammer i skolene.

Solberg forsøkte å følge opp. Hun var statsminister under den rystende Odin-saken i VG, der Odin Olsen Andersgård tok livet sitt som 13-åring etter å ha blitt mobbet ved to skoler.

– Min forrige regjering innførte aktivitetsplikten i 2016, som ett av flere tiltak for å forsterke kampen mot mobbing. VGs avsløring i dag er nedslående og svært alvorlig.

– Når aktivitetsplikten brytes i over 80 prosent av sakene hos statsforvalterne, er det noe som er skikkelig galt, sier Solberg.

Hun understreker at dette må hele samfunnet ta tak i.

– Og kunnskapsministeren fra Arbeiderpartiet har et særskilt ansvar for å sette seg ned med skoleeierne og komme til bunns i hvordan dette kan skje, legger hun til.

Les også: «Dette må vi bare slå ned på»

Skolenes aktivitetsplikt

  • For å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, har skolen en aktivitetsplikt. Det står i opplæringsloven § 12–4.
  • Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen fanger det opp hvis elever ikke har det trygt og godt på skolen, og handler raskt og riktig.

Skolens aktivitetsplikt er delt i fem delplikter:

Alle som arbeider på skolen, har plikt til å

  1. følge med på elevene
  2. gripe inn mot krenkelser
  3. melde fra hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

Skolen har plikt til å

4. undersøke

5. rette opp situasjonen med egnede tiltak

  • Aktivitetsplikten innebærer også at skolen skal sørge for elevenes medvirkning.
  • Dette gjør de ved at involverte elever blir hørt, og at elevenes beste er et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.
  • Skolen må ta hensyn til elevenes beste for å oppfylle aktivitetsplikten.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Elevorganisasjonen, som representerer elevene i vgs og ungdomsskolene, er også skuffet over at aktivitetsplikten knyttet til elevenes arbeidsmiljø brytes så ofte.

 ElevorganisasjonenELEVLEDER: Madelen Kloster i Elevorganisasjonen. Foto: Elevorganisasjonen

– Det er skuffende å se at skolen svikter elevene på denne måten, og at så mange mangler den hjelpen de har krav på, sier leder av Elevorganisasjonen, Madelen Kloster.

Hun ser på aktivitetsplikten som en av de viktigste tiltakene for elevenes trygghet og trivsel på skolen.

– Men nå faller formålet med den helt vekk, legger Kloster til.

I endringen i Opplæringsloven, som trådte i kraft sist høst, får lærere større mulighet til å gripe inn fysisk mot elever.

Statsforvalteren skal ikke lenger vurdere om skolen har oppfylt hele aktivitetsplikten i sin behandling, men kun om skolen har rettet opp situasjonen med egnede tiltak og laget en aktivitetsplan.

Skal kunne gi pålegg

Hvis statsforvalteren vurderer at skolen ikke har gjort nok, skal statsforvalteren som hovedregel kun pålegge kommunen eller fylkeskommunen å rette opp.

Videre er det heller ikke en plikt lenger å varsle til skoleeier (kommune og fylkeskommune) dersom en elev føler seg krenket av et fysisk inngrep.

I forbindelse med endringen varslet Elevorganisasjonen at dette ville medføre konsekvenser for elevenes rettssikkerhet.

– Når disse tallene på bruddene på den tidligere aktivitetsplikten kommer frem, er det tydelig at skolene ikke klarer å følge loven. Vi frykter at tallene vil forverres med endringene i ny opplæringslov, sier Madelen Kloster.

Sylvi: Mobbeofrene i sentrum

Også Frp-leder Sylvi Listhaug og utdanningspolitisk talsperson, Himanshu Gulati, reagerer på de mange bruddene i aktivitetsplikten.

 Tore Kristiansen  / VGFoto: Tore Kristiansen / VG

De foreslår at landets mobbeombud gis makt til å straffe kommuner med bøter hvis ikke mobbeofre blir fulgt skikkelig opp.

– Vi har fortsatt høye mobbetall, og pålegg fra statsforvalter ender opp som byråkratisk papirarbeid som legges i en skuff uten at det skjer reell endring i mange utsatte barn og unges hverdag. Vi må begynne å sette mobbeofrene i sentrum og straffe kommunene som ikke følger opp mobbeofre. I dag er fokuset på systemene og å beskytte de som utøver uakseptabel adferd, mener Listhaug og Gulati.

Landets for tiden største parti mener vold og mobbing må få konsekvenser for dem som utøver dette.

– I dag legges det altfor ofte mest vekt på å ivareta mobberne og deres rettigheter, ikke mobbeofferet. Et lite mindretall skal ikke få ødelegge for det store flertallet av elever, sier Frp-lederen.

Tips oss

Bilde av Frank Ertesvåg

Journalist

Journalist i VG. Jobbar mykje med oppvekst. Skriv også om politikk og historiar frå folk sitt kvardagsliv. Har tidlegare vore journalist og leiar i fleire lokalaviser.

Bilde av Therese Ridar

Journalist

Journalist i VG, og jobber spesielt med nyhetsfeature og historiefortelling. Dekker de fleste temaer, men har skrevet mye om skole, oppvekst, psykisk helse, samfunn, portrettintervjuer og sterke skjebnehistorier. Har du noe interessant å fortelle om? Ta gjerne kontakt på therese@vg.no.

Bilde av Christian Thorkildsen

Journalist

Journalist i VGs dokumentaravdeling. Lager podkaster for "Alt fortalt"-katalogen. Send meg gjerne tips på christian@vg.no

Read Entire Article