Er jeg Kjetil Søreide, eller er jeg den andre Kjetil Søreide?

KRONIKK: Jeg er Kjetil Søreide, men det er også en annen mann. Og hans liv kommer stadig i berøring med mitt liv.

Kjetil Søreide (i midten) skriver om sitt liv med navnebroren Kjetil Søreide. På bildet fra 2019 står han for øvrig sammen med far Jon Arne Søreide og onkel Eldar Søreide. Foto: Carina Johansen

Har du en navnebror – eller en navnesøster? Om du heter Per Olsen er sjansen relativt stor for at noen i Norges vidstrakte land, ja sågar i Norden, har eksakt samme navn som deg. Vedkommende bor kanskje til og med i samme by.

Jeg heter Kjetil Søreide. Når jeg vokste opp i Stavanger sånn på 80-tallet da det fortsatt fantes telefonkatalog – sånn stor og tykk, med tynt papir. Man kunne slå opp på etternavn, og lese side på side, og opp og ned med ‘Olsen’, ‘Hansen’, og ‘Pedersen’. Slo man derimot opp på ‘Søreide’ så kunne man fort bladd forbi navnet – det utgjorde kun en kort liste: mine besteforeldre, 2 onkler, og mine foreldre sto oppført under Søreide, samt noen få (kanskje 1–2 andre), som ikke var i vår familie. Enkelt å forholde seg til.

Jeg var eneste Kjetil i klassen, men vi var tre stykker med fornavnet Kjetil på fotballaget. Fornavnet Kjetil deler jeg ifølge Statistisk sentralbyrå med ca. 10 000 andre landsmenn, mens færre enn 700 har Søreide som eneste etternavn i Norge. Tettstedet Søreide utenfor Bergen er nok opphavet til de fleste med stedsnavnet som etternavn. Vårt familienavn stammer derimot fra en bygd dypest i Sogn og Fjordane fra ett sted som heter: «Søreide» (riktig gjettet!). De færreste kom seg ut av fjordtarmen og videre til Bergen, dro videre til Stord, og endte i sørlige Stavanger. Få har hatt etternavnet i vår region, selv om det har blitt betydelig flere de siste årene (utenom familiær ekspansjon).

Jeg er han andre Kjetil Søreide

Som faglig engasjert kirurg og forsker så har jeg skrevet mye og om mangt – men det har i all hovedsak vært i fagtidsskrifter og i liten grad i andre fora, og sjelden i dagspressen. Jeg har begått en kronikk i Stavanger Aftenblad under planleggingen av lokasjon for nye SUS, men deltar ikke i kommentarfelt i media, har aldri hatt Facebook (!), og har nær utelukkende kommentert på faglig (vitenskapelig) innhold på Twitter/X. (Ikke aktiv de siste årene, da faget er borte) eller noen ganger på Linkedin, som er de eneste (u) sosiale mediene jeg har konto på.

Første gang jeg fikk nyss om en mulig navnetvilling eller ‘dobbeltgjenger’, var da en kollega undret seg over mitt brennende engasjement for parkeringsforholdene på veien til Lifjell (eller var det Dalsnuten, eller et annet tursted?). Jeg måtte medgi at et slikt brennende engasjement har jeg ikke og har jeg heller aldri hatt, og at jeg heller ikke var forfatter av slike meningsytringer, som fantes et sted i et kommentarfelt eller på en mediekanal jeg ikke hadde sett.

Jeg fikk senere en telefonoppringning angående noe som skulle ordnes i en båtforening der jeg angivelig skulle være formann, og vedkommende var langt ute i stoffing, priming, kryssholt og merking på fenderlist før jeg fikk gjort det klart at jeg ikke var med i noen båtforening, langt mindre formann. «Men é du ikkje Kjetil Søreide?», jo, det stemmer jo det, men en annen Kjetil Søreide – tydeligvis.

Hva er typisk Kjetil Søreide?

Senere ringte en herremann, helt fra Toten, angående en Peugeot som han var interessert i. Både forgasser, kingbolt og eksospipe var unnagjort innen det ble klart at Kjetil Søreide ikke hadde noen Peugeot, og absolutt ikke kunne noe om denne bilen. Jeg kunne fortalt at jeg i oppveksten (på samme 80-tallet) hadde erfaring som baksetepassasjer i en grønnmetalikk stasjonsvogn Peugeot – en driftsmessig uforutsigbar familiebil som fremkalte franske gloser hos sjåføren, og som ble en kort fransk bilflørt. Men nei, det må være en annen Kjetil Søreide. Ny oppringning, denne gangen fra en som skal ha ordnet med en Tesla. Nei, jeg er ikke den Kjetil Søreide, «men hette du ikkje Kjetil Søreide?» -Jo, eg hette Kjetil Søreide, men jeg er nok «han andre», det er nok en annen som du skal ha tak i. Jeg har ikke Tesla og kommer ikke til å kjøpe Tesla før Musk er på Mars.

Jeg lurer på hvor mange som har lest en kommentar, et leserinnlegg, eller sett innspill på sosiale media eller en post på Facebook, og tenkt at det må være typisk Kjetil Søreide? Eller utypisk Kjetil Søreide? Eller at jeg er Kjetil Søreide. Skjønner du?

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det færre en fire som har navnekombinasjonen Kjetil Søreide i Norge. At to av dem bor på (eller i område rundt) den Stavangerske halvøyen har allerede skapt en god del misforståelser og forvirring – vi deler navn, men ikke meninger, ytringer, oppgaver, eller andre forhold som kan tillegges den enkelte eller den andre. Hvor mange heter Jonas Gahr Støre i Norge? Færre enn fire sier Statistisk sentralbyrå, men faktisk fem som heter Jonas Støre. Tenk om Trump ringer til Jonas Støre for å diskutere Svalbard?

Sannsynligheten for å ha en navnebror som kan skape forveksling og forvirring har jeg ansett som svært liten. Men forvekslinger kan oppstå lettere enn man tror. Jeg kalte inn til felles forskningsmøte denne uken med en kollega på sykehuset, karkirurg Morten Vetrhus som er professor ved Universitet i Bergen. I innkallelsen brukte jeg navnesøkeren på universitetets e-postliste for å sende ut e-post. Jeg fikk etter en relativt lang mailtråd mellom flere kolleger et kort svar: «Hei, jeg heter Morten Vetrhus og jobber på ved Universitetet i Bergen – som arkeolog – det er nok en annen du skal ha tak i». En arkeolog, en kirurg – samme navn, samme arbeidssted – men noe ulik hastegrad i arbeidsoppgavene vil man tro. Om ikke alle har et søskenbarn på Gjøvik, så har kanskje flere en navnetvilling de kanskje ikke er klar over.