Enorme mengder med plast i havet: Penger til å rydde er kraftig kuttet

– Vi ser at de samme strendene som ble ryddet i fjor dessverre har fått tilført mye marint avfall i år, sier Christina Koch, som er prosjektleder for Vårt Hav i Troms og Finnmark.

I sommer har Vårt Hav hatt 35 ungdommer i sving for å rydde strender i Hammerfest, Tromsø, Senja og Harstad.

På noen av strendene har de i år funnet mer søppel enn det de fant og plukket på samme område i fjor.

– Mye av det marine avfallet ligger på havbunnen og kommer inn på strendene gjennom vinterstormer. Vi har hatt mange stormer i det siste, så vi ser en sammenheng, sier Koch.

Hittil i sommer har ungdommene klart å fjerne 1299,95 kg marint avfall.

I Hammerfest alene fjernet de 346,8 kg bare den siste uken.

Kochs erfaring er at innsatsen langs hele norskekysten har sørget for at forsøplingen har blitt sterkt redusert flere steder, men det finnes unntak.

I Troms og Finnmark har strandrydderne nemlig ikke sett noen nedgang i mengde søppel.

Marine forsøpling

En fersk forskningsrapport fra Miljødirektoratet viser enorme mengder forsøpling og mikroplast i Barentshavet.

Plast kan ha katastrofale konsekvenser for sjøfugler og annet dyreliv.

Tidligere har forskere funnet over 400 plastbiter i magen til en havhest-unge på Svalbard. Over en tredjedel av fuglene som ble undersøkt, hadde mer enn 100 plastbiter i magen.

– Jo lenger slikt plastsøppel får ligge i fjæra, desto mer brytes det ned til småbiter og mikroplast som så kan spres tilbake ut i havet. Derfor er det viktig å ha fokus på opprydning, sier Koch i Vårt Hav.

Krever flere tiltak

Selv om strender langs kysten nærmest flommer over av søppel, og forskerne avdekker enorme mengder med plass i havet, så har likevel penger til å rydde opp blitt kuttet de siste årene.

I 2021 ble det bevilget 70 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling.I år ble det bevilget 27 millioner i statsbudsjettet.

Ola Elvestuen (V) kritiserer regjeringen for å ha redusert midlene til strandrydding med nesten to tredjedeler på få år.

– Her gjør regjeringen altfor lite, og de har ikke dette høyt nok på sin agenda, sier Elvestuen.

Han foreslår flere tiltak som regjeringen kan iverksette. Blant annet bedre avfallshåndtering i norske havner, forbud mot engangsplast og at det må satses mye mer penger på opprydding.

– Det er aldri ett tiltak som er tilstrekkelig, men summen av tiltakene vi klarer å få på plass gjør at vi kan få til en endring, sier Elvestuen.

Krever internasjonal samarbeid

– Det er ingen tvil om at vi har en stor jobb å gjøre i årene framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Han avviser imidlertid kritikken fra Elvestuen om at det brukes mindre penger på strandrydding.

– Nå er jo denne plastkontingenten økt igjen. Det gjør at vi får mer penger gjennom Handelens Miljøfond til å drive med opprydding på strendene våre.

Han sier også at regjeringen så sent som i oktober i fjor innført strengere regler for mottak av avfall i havnene, for å stimulere til mer levering av søppel.

– Vi jobber også med nye regler, og etter planen skal vi til høsten sende et forslag om produsentansvarsordning for utstyr i fiskeri og akvakultur, sier Eriksen.

Ordningen vil si at den som produserer og importører emballasje, må ta ansvar for emballasjen gjennom hele dens livsløp. Dette er også et tiltak Ola Elvestuen etterlyser.

Bjelland Eriksen sier også at regjeringen forsøker å få plass en internasjonal avtale for å redusere forsøpling i havet.

– På nasjonalt nivå er det enklere å implementere tiltak, men for å oppnå varige resultater må vi også få resten av verden til å redusere sitt plastforbruk og forbedre avfallshåndteringen.

– Får vi ikke til det, så kommer vi heller ikke til å lykkes på hjemmebanen, sier ministeren.