Engasjert forfatter med aktuell bok om urett og kolonisering av samene

Loga ođasdieđu sámegillii.

Nergård er selv et levende eksempel på fornorskningen og uretten som samer opplever den dag i dag.

Samtidig skjer det en kulturell oppvåkning.

Under onsdagens lansering av sin nye bok hadde 78-åringen på seg kofte for første gang i sitt liv.

– Det betyr veldig mye, og spesielt i dag når jeg kommer med ei bok der jeg skriver om min egen familie, samiske familie, forklarer forfatteren.

Utgangspunktet for boken er hans slektshistorie fra Saarivuoma og Talma sameby på svensk side.

– Jeg har vært forsker i 40 år og jeg har vært masse plasser og i forskjellige samiske miljøer. Jeg har intervjuet folk både i det nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske området, forklarer Nergård.

– En magisk formidlerevne

Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Sjeldent er historien skrevet av samene selv.

Nergård tar opp sentrale poeng i boka «Forsoning med tapt tid – Samisk oppgjør med urett og kolonisering».

Temaer som blir tatt opp er blant annet skam og selvfornekting, kristendom, naturfilosofi og usynliggjøringen av samisk tradisjon.

Sitat fra boka:

«Mange har et dobbelt forhold til sin samiske kulturarv. Samisk fortid er fortsatt en kilde til konflikt i samiske familier, lokalsamfunn og det offentlige rom. Fornorskningen var begrunnet i ideen om at den norske befolkningen trengte felles språk og kultur.»

Det er Fagbokforlaget akademisk som utgir boka. Redaktør for boka, Per Robstad, er stolt av å kunne jobbe sammen med Jens-Ivar Nergård.

– Jeg er litt «starstruck», som jeg sa i min innledning. Han har en helt magisk formidlerevne. Der er ikke mange som kommer så nær sine intervjuobjekter, mener Robstad.

Forlaget skriver at denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.

Utgangspunktet for boken et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår.

Forfatteren utforsker hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag.

– Burde oversettes til engelsk

Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling.

Den viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.

Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene.

Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes.

Også den engelske antropologen Piers Vitebsky var til stede under lanseringen av den nye boken. Han mener at boken burde oversettes til engelsk.

– Skriftene hans gir leseren en slags forståelse som du ikke får i andres skrifter. Det finnes masse litteratur om Nord-Norge, masse litteratur om samene, men disse holder ofte ikke samme overbevisende nivå, mener Vitebsky.

I boken kommer det frem at tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene.

Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.

Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares.

Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.