En straffende Gud?

Da må man undres over hva slags Bibel de holder seg med. Det må være en Bibel uten Jobs bok eller Johannes' evangelium kap. 9. Jobs bok forteller om en rik mann som mistet alt, også sine barn, og ble rammet av alvorlig sykdom. Og det på tross av at hans livsførsel og hans fromhet var uklanderlig. Noen "venner" kom på besøk for å trøste ham. De sørget i stillhet med ham en ukes tid, men så begynte de å spekulere og moralisere over hvorfor det hadde gått så galt. Noe måtte det være som han ikke innså eller vedkjente seg, for Gud straffer ikke på denne måten et menneske som er uklanderlig. Mente de. Til slutt mistet Gud tålmodigheten og gav dem en skikkelig skyllebøtte fordi de prøvde å fange den ubegripelige Gud i deres trange tankesystemer. Og i Johannesevangeliets kap. 9 avviser Jesus uttrykkelig en slik sammenheng mellom synd og den blindfødtes handikap.

Nå er det ikke til å komme forbi at i hele Det gamle Testamente ser vi hvordan Gud tukter og straffer sitt folk for deres ugudelighet og frafall. Men samtidig er også en annen linje tydelig, nemlig spørsmålet: Hvorfor går det den ugudelige vel, mens den rettskafne må lide nød?

Det er altså i Bibelen ingen umiddelbar sammenheng mellom sykdom og nød på den ene siden, og synd og urett på den andre. Det er ikke bibelsk grunnlag for å hevde t sykdom og ulykke er Guds straff for synd. Det setter lærerne ved Samfundets skole i et dilemma: Skal deres lojalitet være mot Bibelen eller mot skolens lærebøker? Hvis de er lojale mot lærebøkene, er det ikke kristendom de lærer. Hvis de er lojale mot Bibelen, må de avvise lærebøkene. Ja, mer enn det: De må advare mot dem! Valget burde være enkelt!