En hjelpende hånd

Michael A. Riegler reiser i sin kronikk hos NRK Ytring «Foreldre i skjermskvis» et viktig og forståelig poeng: Mange foreldre opplever at det er krevende å følge de nye skjermrådene når barn allerede bruker mye skjerm på skolen.

Det er forståelig at skillet mellom skole og fritid kan oppleves som kunstig for noen. Skjermbruk i skolen bygger på Utdanningsdirektoratets råd for digital praksis som vektlegger at gjennomtenkt bruk av digitale enheter, verktøy og ressurser bidrar positivt til elevens læring.

Helsedirektoratets råd omhandler barn og unges skjermbruk relatert til deres helse og utvikling i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. Tidsangivelsene gjelder altså for den tiden barnet bruker på skjerm utenom skole og skolearbeid.

Helsedirektoratets råd om skjermbruk er ikke absolutte regler, men faglige anbefalinger basert på det vi vet om barns utvikling, søvn, fysisk aktivitet og psykisk helse. De er ment som støtte, og tar høyde for at skjermbruk kan være både nyttig og fint – i skole, fritid og sosialt liv.

Rådene sier for eksempel at skjermbruk som fremmer læring, kreativitet og sosial tilhørighet kan være positivt. Samtidig sier rådene også noe om at overdreven bruk av bl.a. sosiale medier og dataspill kan være uheldig for barns fysiske og psykiske helse, og at man derfor bør etterstrebe og finne en god balanse i hverdagen når det gjelder bruk av digitale enheter på fritiden.

Skolen og hjemmet

Riegler peker på en viktig systemutfordring: Skolens skjermbruk er utenfor foreldres kontroll. Det er et godt poeng, og det bør være et insentiv for god dialog mellom skolen og hjemmet.

Barnas tid på skjerm er likevel bare ett av flere viktige elementer som inngår i et trygt og balansert digitalt liv. Hvilket innhold de ser på, og konteksten skjermen brukes i, har vel så stor betydning for om skjermen har negativ påvirkning på deres helse og utvikling. Ifølge Medietilsynet har mer enn halvparten av 13–18 åringer sett skremmende eller voldelig innhold på nett det siste året.

I underkant av halvparten har sett innhold om måter å bli svært tynn på, og om lag 1 av 3 ungdommer har sett innhold om selvskading. Andelen unge som eksponeres for skadelig innhold øker, og de nye skjermrådene vektlegger derfor både tid, innhold og konteksten skjermen brukes i.

På skolen skal skjermbruk støtte læring og tilpasses elevenes alder og behov samtidig som de beskyttes mot skadelig digitalt innhold. Når barna ikke er i barnehage og skole er det i hovedsak foreldrenes ansvar å sørge for at skjermbruken er trygg.

Det er en rekke grep ungdom og foresatte kan gjøre for å begrense innhold som kan føre til negative tanker og følelser, nettmobbing eller selvskading. Dette gir vi praktisk veiledning til i rådene.

Å følge aldersgrenser på sosiale medier og andre digitale plattformer, og engasjere seg i hva barnet gjør på skjermen, bidrar til å gjøre skjermbruken tryggere. Apper/innstillinger for foreldrekontroll og tidsbruk også.

Foreldre trenger støtte

Det er forståelig at mange foreldre synes det er vanskelig å følge alle råd til punkt og prikke, men mange har etterlyst råd for barns skjermbruk.

Samtidig er det viktig å huske at skjermrådene er ment som verktøy for refleksjon og justering, ikke som en dom over foreldreskap. Små justeringer i hverdagen kan ha stor effekt i det lange løp.

Utgangspunkt for dialog

I stedet for å avvise rådene som urealistiske, oppfordrer vi foreldre og andre voksne som omgås barn til å bruke dem som utgangspunkt for samtale med barna, med skolen og med hverandre som foreldre.

Hvordan kan vi sammen skape gode rammer for skjermbruk som fremmer god helse og utvikling? Hvordan kan vi støtte hverandre i en digital hverdag som er kompleks og i stadig endring?

Skjermrådene er ikke en løsning i seg selv, men de kan være et kompass – hvis vi velger å bruke dem slik.