En helt nødvendig debatt om organiseringen av sykehustjenestene i Agder

Det som trengs for å få løst dagens verkebyll for sykehusene på Sørlandet, er modige sykehusledere og fremsynte politikere som innser realitetene og tør gjøre nødvendige omstillinger. Hvis ikke, vil kvalitetsproblemene og de økonomiske utfordringene bare øke i omfang.

De har klart det i Østfold og Vestfold, der akuttberedskap i kirurgi er samlet til ett sted i fylkene. For å sikre et best mulig behandlingstilbud til hele Agders befolkning, er en tilsvarende opprydding nødvendig for Sørlandet sykehus. Det betyr ikke at noen sykehus her skal legges ned, men at oppgaver og akuttfunksjoner fordeles slik at de spesialiserte kirurgiske fagene i hovedsak blir samlet ett sted hvor det er mulig å rekruttere leger og sikre kontinuerlig akuttberedskap på et faglig forsvarlig nivå.

Det er den pågående, økte spesialiseringen særlig innen de kirurgiske fagene, som skaper rekrutteringsproblemer av spesialister nasjonalt og lokalt. Og det er det som har utløst en helt nødvendig og positiv offentlig debatt om organisering av sykehustjenestene i Agder.

Fungerende ordfører i Arendal, Inger Brokka de Ruiter, påstår i en kronikk med overskriften «Redd Arendal som stort akuttsykehus» at debatten utelukkende handler om å «snakke ned» sykehusene i Flekkefjord og Arendal og om å ha bare ett sykehus på Agder. Dette er ikke riktig.

Vi mener at alle de tre sykehusene på Agder fortsatt skal ligge der de fysisk ligger i dag, og at de fortsatt må ha akutt indremedisin. Sykehusene i Flekkefjord og Arendal kan med fordel utvikle en rekke spesialiserte elektive (= planlagte) funksjoner. Det er viktig å utnytte alle sykehusenes kapasiteter, som operasjonsstuer.

Tjenestetilbudet på de tre stedene henger sammen med at befolkningsgrunnlaget for sykehusene er helt forskjellig: Flekkefjord med rundt 50-60.000 personer, Arendal med 90-100.000 og Kristiansand med rundt 175.000. Kristiansand ligger befolkningsmessig midt i Agder, og er forventet å få den største befolkningsveksten i årene fremover.

I dag har sykehuset i Kristiansand det mest robuste og bredeste medisinske og kirurgiske tilbudet av de tre sykehusene, og sykehuset rekrutterer relativt godt.

For å sikre et framtidig godt tilbud til hele Agders befolkning, må sykehuset i Kristiansand få muligheter og rammer til å utvikle seg som et områdesykehus, («hovedsykehus»), som har kompetanse til å håndtere komplekse tilstander. Situasjonen har vist at dette ikke er mulig å få til på de to andre sykehusene i Agder.

På sykehus henger faglig kvalitet nøye sammen med det å ha høyt nok pasientvolum. Øvelse gjør mester. Legeforeningene i Danmark, Sverige og Finland argumenterte for flere år siden med at det burde være en befolkning på 200.000-250.000 innbyggere for et fullverdig akuttsykehus. Dette er det ingen av sykehusene alene på Agder som har, men det er kun sykehuset i Kristiansand som har potensiale til å bli et robust og fullverdig akuttsykehus for alle 320.000 bosatt i Agder.

Endringen som trengs for arbeidsfordelingen mellom sykehusene på Agder, handler om å ivareta alle innbyggernes behov for trygge sykehustjenester. Agderbefolkningen må vite at de får et høykvalitetstilbud ved det sykehuset de kommer til, og de må være trygge på at tiden fra hjem til sykehus, responstiden, er faglig forsvarlig og at de får den nødvendige medisinske behandlingen under transposten.

Avstandene i Agder krymper betraktelig med nye veier, og den medisinske behandlingen under transporten har i dag et helt annet nivå enn for bare få år siden. Avstander betyr mye mindre i dag enn viktigheten av å komme raskt frem til det beste behandlingsstedet, uten at denne erkjennelsen har sunket helt inn hos befolkningen eller hos politikerne.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson på Stortinget, Truls Vasvik, er 2. mai i år intervjuet i tidsskriftet Sykepleien om pengebruk og kvalitet, og kommer med resepten: «Samtidig er det viktig at vi bruker hver eneste krone best mulig, derfor må også helsesektoren omstille seg fremover». Er det noen plasser hvor dette budskapet må tas på alvor, så er det på Sørlandet sykehus.

Sykehusledelsen bør ta ansvar for å starte en prosess hvor fagfolk får i oppdrag å gi konkrete forslag til hvordan sykehusene på Agder bør utvikles videre utfra hva som gir best mulig pasientbehandling og størst mulig nytte av de pengene sykehuset har.