En dag i kirken hadde vært nødvendig for muslimsk ungdom

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

En søndag satt jeg og drakk den iranske teen min. Kirkeklokken klang
gjennom luften. Det ga meg lyst til å gå i kirken. Så dro jeg som jeg var, uten å tenke på om skjørtet var for kort eller om håret var tildekket.

Det var barnedåp og full sal. Ingen henviste meg til en inngang for kvinner, og ingen sa at raden tilhørte menn. Så kom familier med småungene. De gikk sammen og satte seg, de også, uten noe kjønnsskille. I kirken var vi først og fremst mennesker, ikke kun mann eller kvinne.

Og presten sto med pilegrimsstaven i hånden. Hun snakket om kirkens historie. Det var ikke snakk om særskilte mennesker i en bestemt religion eller om helvete, men om kjærlighet og om at Gud er i og rundt oss.

Hva slags legning hun måtte ha, var heller ikke tema. Etter gudstjenesten kunne jeg ta en prat med presten og spørre: «Hvorfor ble de to setningene om oblaten, som Jesu legeme og blod beholdt? Gir det ikke ubehagelige assosiasjoner og følelser?» Hun svarte at det var et viktig og godt spørsmål, som var oppe til diskusjon i kirken.

Denne søndagen er et praktisk resultat av den kontinuerlige reformasjonen kirken og kristendommen har gjennomgått. Den tilpasser seg tiden, vitenskapelige fremskritt, likestilling og toleranse. Gudene skal vite at det har vært mye elendighet i kirken. Ingen kan fornekte alt som er skjedd i Jesu navn. Men i dag er døren høy og porten vid.

Besøket minner meg på hvor stor forskjell det er på menneskesynet religionene imellom. En dag i kirken kunne sannelig vært nødvendig for muslimsk ungdom.

Kanskje forstår de da at islam må åpne seg for tvil og for kritikk av hvordan kvinner behandles. Ha i mente at moskeer i Norge har egen inngang for kvinner. Ikke minst bør moskeene åpne seg for hvordan jøder, homofile og eksmuslimer behandles. Kanskje vil de da en gang ta inn over seg at det er på tide å stoppe prekener om jihad?

Nå er tiden inne for å snakke om nettopp toleranse og kjærlighet. Ofte tenker jeg på hvor lang tid forandring tar. Hvor mange liv går tapt før islam får det samme menneskesynet som kristendommen har i dag?

Det er et håpløst spørsmål, det vet jeg.

Lily Bandehy

Forfatter og skribent