Historisk rakettoppskytning:
Bodø (TV 2) Mandag kan det skrives europeisk romfartshistorie i Norge. Samtidig er det mye som kan gå galt.

Publisert 21.03.2025 15:28
– Det er en helt unik og elektrisk stemning. Omtrent som i et barneselskap på julaften. Det spekuleres i alle kroker og hjørner over hele øya. Vi har sett frem til denne dagen, og det kjenner vi på, sier Ketil Olsen, administrerende direktør i Andøya Space.
Siden 1962 har Andøya skutt opp over 1200 forskningsraketter. De har gjort viktige målinger høyt oppe i atmosfæren og på grensen til verdensrommet.
Felles er at de har landet i havet etter noen minutters ferd gjennom atmosfæren.
Nå er en ny og historisk oppskytningstillatelse fra Luftfartstilsynet gitt.
Andøya og Norge skal forsøke noe ingen andre europeiske land har klart før, nemlig å sende en satellitt i bane rundt jorden fra eget landområde.
– For oss i Andøya Space er det en historisk milepæl av dimensjoner. Vi leser om SpaceX og de store selskapene i USA, Kina, India og Russland. Med nybygde Andøya Spaceport har vi i Norge en nærmest komplett verdikjede for rommet som er på linje med de store.
– Det er helt episk og en unik historisk hendelse, sier Olsen.

Kjellmar Oksavik er professor og leder av romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen. Han bruker store ord om den unike og historiske oppskytningen som nå nærmer seg.
Unikt i verden
– Det er på linje med etableringen av vannkraften, oljeeventyret, oppdrettsnæringa, og historiske ekspedisjoner av våre polfarere. Her skal Andøya prøve noe som ingen andre land i Europa har fått til. Hvis dette går bra, vil Norge klare noe kun verdens stormakter tidligere har fått til, sier Oksavik.
Det har lenge pågått et romkappløp i Europa, men flere nasjoner har mislyktes.
I august 2024 forsøkte Storbritannia å skyte opp en rakett fra Shetland. Den endte i et hav av flammer.
I september i fjor sendte Portugal oppe en rakett fra Azorene, men den gikk ikke høyt nok til å komme i bane rundt jorden.

Avgjørende rolle
Også i Sverige er det store planer for oppskytning av satellitter fra Kiruna, men de har ikke den samme unike muligheten som beliggenheten til Andøya, siden rakettene fra svenskene må skytes opp over land i Norge.
– Behovet for nye satellitter er i sterk økning. Man kan oppdage alt fra algeoppblomstring i hav og fjorder, til ulovlig fiskeri, isbreer, askeskyer, skogbranner, miljøkriminalitet, vær og klima. Kort sagt, alt mulig. Og betalingsviljen er stor. I 2024 hadde SpaceX en profitt på over 30 milliarder kroner, sier Oksavik.

Det er det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace som i flere måneder har forberedt den unike rakettoppskytingen.
Den største raketten som hittil er skutt opp fra Andøya, veier rundt 7,5 tonn.
Denne er rundt 100 tonn og er i et helt annet kaliber.
Igjennom oppdraget «Going Full Spectrum», vil Isar Aerospace gjennomføre den første flygingen til en orbital bærerakett (klassifiseringssystem av energinivåene til elektronene i atomer og molekyler) fra det europeiske kontinent.
Den første testflygingen omfatter ikke nyttelast fra kunder. Målsettingen er å innhente mest mulig data og erfaring.

– Verdensrommet spiller en avgjørende rolle for sikkerheten, motstandsdyktigheten og den teknologiske utviklingen vår. I løpet av de neste dagene vil Isar Aerospace legge grunnlaget for å gjenvinne sårt tiltrengt uavhengig og konkurransedyktig tilgang til verdensrommet fra Europa, sier Daniel Metzler, administrerende direktør og medgrunnlegger av Isar Romfart.
– Svært overrasket
I første omgang er det viktig å innhente mest mulig data og erfaring.
– Målet vårt er å teste hver eneste komponent og hvert eneste system i bæreraketten, sier Alexandre Dalloneau, direktør for Mission and Launch Operations hos Isar Aerospace.
Så langt er det mandag som peker seg ut til å bli den historiske dagen, men Isar Aerospace har tillatelse frem til 30. mars med å gjennomføre oppskytingen.
Tidligere oppskytninger fra Nasa, Boeing og SpaceX viser at det sjeldent går bra på første forsøk.

– Jeg vil bli veldig overrasket hvis alt fungerer allerede på første forsøk. Det er ekstremt vanskelig å forutsi alt, til tross for mange tester. Alt må stemme. Hver eneste lille skrue, ventil og pakning. Også elektronikk og kommunikasjon må fungere optimalt, sier Oksavik.
På Andøya er det gjort utallige tester i flere måneder. Nå er det alvor.
– Vi og Isar Aerospace har gjort alt vi kan for å sikre en vellykket oppskytning, men raketter er komplekse maskiner. Den vanskeligste delen er å komme seg gjennom de første kilometerne av atmosfæren. Men det kan fortsatt oppstå problemer etter det.
– Det er umulig å simulere alt på bakken. Få raketter fungerer perfekt på første oppskytning, og usikkerhet er alltid til stede med raketter. Derfor fokuserer vi sterkt på sikkerhet. Hvis oppskytningen feiler, skal det feile på en trygg måte, sier Olsen.