Ekstremtrend tar av: – Motivasjonen bør ikke være kjendisstatus

I 2005 var det langt mellom løperne.

«Kun» 2238 personer fullførte maraton på norsk jord.

20 år senere har interessen skutt i været.

4018 personer fullførte samme distanse bare under Oslo Maraton i 2024.

Også enda lenger løp (ultraløp) har sett en voldsom oppsving de siste årene.

Men interessen kommer ikke uten kontrovers. Tidligere i sommer uttalte maratonlegenden Ingrid Kristiansen seg til VG om den økende interessen.

Hun kaller trenden for skadelig tog tror flere unge motiveres av likes på sosiale medier og et slags kjendishysteri.

– Motivasjonen for å drive med ultraløping bør ikke være å få kjendisstatus eller legge ut fine bilder og vise frem det mest ekstreme du kan, sier Brage Solvang fra Bodø til NRK.

For han handler løpinga om helt andre ting enn likerklikk på sosiale medier.

Ro i sjela

I sommer løp 31-åringen over seks mil over Saltfjellet i Nordland. Etter snaue syv timer krysset han mållinja.

– Det handler om å komme seg litt bort fra den hektiske hverdagen, få energi og ro i sjela og gå tilbake til røttene, sier Solvang.

Når ultraløperen drar ut på joggetur legger han igjen telefon og hodetelefoner hjemme. Han hører verken på musikk eller podkast.

Han er bare i naturen med sine egne tanker.

– Man kommer seg litt bort og får nye perspektiver på ting. Det er veldig godt for psyken.

– Det er bare å la tankene fare. Hvis du har hatt en litt tung dag med litt dårlig opplevelser, så bearbeider man tankene på en rolig måte når man er på disse løpeturene.

Et paradoks?

Til tross for at hun ikke løper, gjør Agnes Bang (23) kanskje noe enda mer ekstremt enn å løpe timevis i fjellet.

Hun går veldig lenge.

Og veldig langt.

I juni fortalte hun NRK om sommerens store prosjekt: gå én million skritt på to uker.

Alt dokumenteres på sosiale medier.

– Det er ingen hemmelighet at mobilen og sosiale medier stresser oss, sier Agnes og forklarer at turene paradoksalt nok handler om å få pause fra telefonen.

– Jeg står ikke med snuten i telefonen i 13 timer når jeg går. Jeg tar noen bilder som legges ut senere.

Den unge skrittslukeren har også brukt sommeren til å understreke at hun ønsker å gå for de som ikke greier å gå veien alene.

Under de to ukene hun gikk oppfordret hun folk som fulgte henne til å donere til en Spleis som gikk uavkortet til Mental Helse Ungdom.

I skrivende stund har hun samlet inn 170.000 kroner.

– Jeg vet hvor viktig det er å ha det bra, spesielt i ungdomsårene. Da er det viktig å være i bevegelse, og man kan gjøre noe så enkelt som å gå.

– Veldig sosialt

Ultraløper Brage Solvang understreker at det ikke bare er det fysiske som bidrar til bedre mental helse.

Da han begynte å løpe i 2019 bestemte han seg for å melde seg inn i løpeklubben Bodø Bauta.

Der fikk han et godt og stort nettverk.

– Må trene variert

31-åringen har trent jevnt over flere år. Han har gradvis trappet opp treninga siden 2019 og trener nå rundt 25 timer i uka.

Han driver med løping, sykling, styrketrening og svømming – alt for å holde seg skadefri.

– Kroppen må bygges opp gradvis og man må være flink til å kombinere løpingen med styrke og svømming for at man ikke skal bli skada.

For det er fort gjort å pådra seg skader som ultraløper.

Ultraløp kan gi ekstrem slitasje på muskler og skjelett, forklarer Ulrik Wisløff.

Han er professor i fysiologi ved NTNU og forfatter av boken Mikrotrening. Wisløff poengterer at ultraløping krever ekstremt mye.

– Da må man trene variert, med variert intensitet og varighet – og man må også sørge for at man trener funksjonell styrketrening for å preppe musklene til å tåle mye trening og den belastningen selve løpet er, uttaler Wisløff og legger til:

– Når man er i stand til å løpe maraton uten å bli ødelagt så kan man eventuelt begynne å tenke på om man skal utfordre seg mer med lengre løp.

Men det er ikke bare viktig å trene riktig, man må også huske på å spise riktig. Wisløff forklarer at det er viktig å få i seg nok næring og ha et normalt forhold til mat.

Samtidig mener professoren at debatten om ultraøping er dratt ut av proporsjoner.

– Ikke et stort problem.

Problemet er ikke at folk driver med ultraløp, men at folk sitter for mye i ro og er inaktive, mener Wisløff.

– Det store helseproblemet er at vi må få de 50 prosent av oss som ikke er aktive til å bli litt aktive. Det vil spare Norge for 1000 milliarder kroner i året.

– Jeg tror de som løper seks mil er forberedt på det. Jeg har ikke noe tro på at de som er inaktive i dag går fra å være inaktiv til å løpe seks mil. Det vil de ikke klare. Det er ikke et stort problem.

Brage Solvang understreker at man må lytte til kroppen og at det ikke handler om å løpe lengst mulig, men å finne en balanse.

– Det ligger jo litt i tida at man skal pushe grenser. Det er kjempekult å løpe langt, men du trenger ikke å løpe 500 kilometer for å bli en god ultraløper.

– Det blir aldri bra nok, sant? Så det gjelder å finne den balansen.