Premier League-klubbens strategi på overgangsmarkedet er unik i fotballverden. Den ble igjen demonstrert denne sommeren.
Siden Chelseas nye eiere tok over klubben sommeren 2022, har de kjøpt eller lånt 41 spillere. Summen av dette: 15,8 milliarder norske kroner, ifølge Transfermarkt.
Til sammenligning har Liverpool brukt 4,2 milliarder kroner i samme periode, mens Manchester City har kjøpt spillere for 5,1 milliarder kroner de to siste årene, også ifølge Transfermarkt.
I tillegg har Chelsea byttet permanent manager fire ganger i samme periode. Det er heller ikke billig.
Ifølge flere medier, deriblant The Athletic, betalte Chelsea 270 millioner kroner etter dagens kurs for å signere Graham Potter fra Brighton. Så sparket de han syv måneder senere.
– Det er nesten ubegripelig at de klarer å få det til. Det er skremmende økonomisk styring av en organisasjon å drive på den måten, sier Tor Geir Kvinen, førsteamanuensis med doktorgrad i opplevelsesøkonomi, til NRK.
Pengebruken har ikke gitt særlig sportslige resultater foreløpig. 13.- og 6. plass i Premier League er fasit etter to sesonger med nye eiere. Denne sesongen spiller de i serieligaen, hvor inntektene ikke er i nærheten av hva de er i mesterligaen.
– Det er kritisk. Hvis Chelsea vil konkurrere om å vinne trofeer må de inn i mesterligaen. Uten mesterligaen har man ikke ressurser til å kjøpe spillerne, sier forfatter og ekspert på fotballøkonomi, Kieran Maguire.
Hva hadde du brukt 15,8 milliarder på?
Finner smutthull
Men hvordan kan Chelsea bruke så mye penger uten å bli straffet for det? Det er spørsmålet mange fotballinteresserte nå stiller seg.
Både Uefa (Det europeiske fotballforbundet) og Premier League har ulike økonomiske regler som de deltakende klubbene må holde seg innenfor. Dette for at de rikeste klubbene ikke kan kjøpe seg til trofeer helt uten begrensninger.
London-klubben har vært flinke til å finne smutthull i det gjeldende regelverket.
Det er spesielt fire grep ekspertene mener Chelsea har tatt for å kunne bruke så mye penger, men samtidig ha et mål om å komme innenfor de økonomiske reglene:
Kjøp nå – betal senere
– De har signert spillere på svært lange kontrakter, slik at de kan fordele summene utover kontraktstiden. Om de betaler 500 millioner for en spiller og gir ham en kontrakt på fem år, vil overgangen koste dem 100 millioner per år, sier ekspert på sportsøkonomi, Harry Arne Solberg.
Et eksempel på dette er den argentinske midtbanespilleren Enzo Fernández. Han ble kjøpt for nærmere 1,4 milliarder kroner og signerte en kontrakt på åtte og et halvt år.
Vanligvis er en kontrakt i fotballverden på 4–5 år for spillere under 30 år.
Maguire antar at klubben skylder minst 8,3 milliarder til andre klubber for tidligere overganger.
Chelseas lange kontrakter minsker også faren for å miste spilleren gratis når avtalen løper ut.
– I desember 2023 ble Premier League-klubbene enige om grep for å hindre nettopp dette. Nå kan man kun fordele overgangssummen for en spiller over fem år, uansett om spilleren signerer på en kontrakt som strekker seg lenger enn dette, sier Solberg.
Dette gjelder likevel ikke for kontrakter som allerede var signert.
Siden de nye eierne kom inn har Chelsea også endret lønnsstrukturen. Nye spillere får en lavere grunnlønn enn Chelsea har gitt spillerne tidligere. Samtidig er lønnen i større grad bonusbasert, avhengig av sportslig suksess.
NRK har ikke lyktes med å få en kommentar fra Chelsea.
Kjøpe ungt
De 41 kjøpene til Chelseas nye eiere har en gjennomsnittsalder på like i underkant av 22 år. I 2023/24 hadde de den desidert laveste gjennomsnittsalderen i Premier League.
De satser på å hente unge spillere. Og gjerne mange i hver posisjon, noe som blant annet vises på keeperplass, hvor de har åtte førstelagsspillere på kontrakt.
Mange spillere lånes ut, i håp om at de skal komme tilbake til Chelsea og være gode nok til å styrke laget. Er de ikke gode nok skal de selges, gjerne for mer penger enn ble kjøpt for.
– Ingen andre lag i Europa gjør det samme som Chelsea. De prøver å bryte med modellen, sier Maguire.
Strategien kan gi Chelsea et lag med alle de beste talentene i verden, men den kan også by på utfordringer:
– Spillerne som ikke er gode nok blir et problem hvis ingen klubber vil betale den høye overgangssummen, og møte lønningene, sier Maguire og fortsetter:
– Klarer de ikke å selge de uønskede spillerne, må de betale lønna til noen som ikke trener med førstelaget. Så det er veldig høy risiko.
Uttalelsene til manager Enzo Maresca på en pressekonferanse tidligere denne sesongen ga et bilde på situasjonen i klubben.
– Jeg jobber ikke med 42 spillere. Jeg jobber med 21 spillere. De andre 15 til 20 spillerne trener alene. Jeg ser dem ikke. Det er ikke kaos, selv om det kanskje ser slik ut fra utsiden ... Absolutt ikke, sa han.
– Du skal ikke komme i situasjoner der spillere blir fryst ut eller er nødt til å forlate klubben fordi man har henta inn tre-fire-fem-seks andre i hans posisjon og brutt løfter. Bare det er jo et sykdomstegn i seg selv, sier Viaplays fotballekspert Petter Veland.
Maguire synes ingenting om denne måten å drive klubb på:
– Det får spillerne til å føle seg verdiløse. Det er en forferdelig måte å behandle mennesker på. Raheem Sterling signerte for Chelsea i god tro. Etter to år blir han behandlet som en barneleke noen dager etter julaften.
Sterling fikk beskjed av Maresca at han ikke lenger var en del av klubbens planer. Nylig dro han på lån til Arsenal, mens Chelsea, ifølge rapportene, betaler deler av lønnen hans på nærmere fire millioner kroner i uken.
Selger sine egne
– Chelsea har ikke bare vært flinke til å bruke penger, de har også vært flinke til å selge spillere, sier Maguire.
De to siste årene har de solgt spillere for 728,9 millioner kroner. Dette, sammen med kommersielle avtaler, TV-avtaler og billettinntekter, er klubbens viktigste inntektskilde.
Spesielt mange egenproduserte spillere har forlatt klubben for store summer de siste årene.
PSR-reglene oppfordrer til å selge egenproduserte spillere. Dette fordi disse inntektene ikke må deles med andre klubber, da spilleren kun har spilt permanent hos selgende klubb.
Så da Chelsea solgte Conor Gallagher til Atlético Madrid for nærmere 500 millioner norske kroner i sommer, gikk samtlige av disse pengene rett inn i Chelseas årsregnskap.
– De har solgt akademi-produkter for å investere i nye spillere. Alle sier det veldig rart, og det er veldig rart, men de er overbevist om at de vet mer om fotball enn det resten av fotballverden gjør, sier Maguire.
Selger til seg selv
Men det er ikke bare spillere de har solgt.
– De har også solgt eiendeler som ikke er fotballrelatert, som parkeringsplasser, hoteller og klubbens kvinnelag, som alle har vært eid av klubben, sier Maguire.
Prisen for de to hotellene skal ha vært på i overkant av en milliard norske kroner, ifølge ESPN.
Kjøperen av disse eiendelene er BlueCo 22 Properties Ltd. Et selskap, som i likhet med Chelsea, eies av BlueCo 22- konsortiet som kjøpte klubben i 2022.
I likhet med egenproduserte spillere blir også dette regnskapsført som ren profitt, som igjen brukes på nye spillere.
– De kan bare gjøre det én gang med hver eiendel. Så det får dem ut av et problem i et par år. Men til slutt er de tomme for eiendeler de kan selge selv, sier Maguire om den unike strategien for å komme seg innenfor de finansielle reglene i Premier League.
Boehly og BlueCo eier også den franske Ligue 1-klubben Strasbourg. I år har de lånt tre spillere og kjøpt vingen Diego Moreira fra Chelsea.
I Strasbourg håper Chelsea å gi de unge talentene spilletid og erfaring fra en av Europas beste ligaer.
Mer enn 300 lag har eiere med aksjer i to klubber eller mer, meldte Uefa i februar. Og det har blir mer vanlig at slike overganger foregår på tvers av klubbene med samme eier, noe Manchester City også gjorde i sommer.
Dette er noe Uefa nå skal ta tak i og forsøke å stoppe, ifølge The Times.
Ifølge medier var Chelseas Deivid Washington svært nære en overgang til Strasbourg på Deadline Day.
Washington ble kjøpt for 188 millioner norske kroner i fjor sommer og har kun spilt tre ganger for Chelsea. Strasbourg skal ha vært enig med Chelsea om en overgang for 250 millioner kroner + mulige bonuser på 35 millioner.
Overgangen skal ha kollapset fordi Chelsea fryktet granskingen i ettertid, ifølge flere medier, inkludert ESPN.
Risikoen og konsekvensene
Ingen vet ennå om denne nye strategien blir en suksess. Chelsea er, sammen med 19 andre klubber, på Uefas liste over lag de følger spesielt med på av økonomiske grunner.
– Jeg skjønner at det er mange kritiske røster mot klubbdriften. Det er veldig mange som kommer til å si «hva var det vi sa?» hvis de blir straffet, sier Veland og fortsetter:
– Den eneste måten Chelsea kan komme seg ut av dette her, både renomme-messig og økonomisk, er jo å vinne, vinne, vinne, komme seg til mesterligaen og få inntekter på den måten. Hvis ikke skjønner jeg ikke hvordan de skal klare å regne hjem dette over tid.
Everton og Nottingham Forest fikk henholdsvis åtte og fire poeng i straff for brudd på PSR-reglene i 2023/24-sesongen.
Uefa har tidligere straffet klubber som har overskredet de økonomiske grensene ved å nekte de å spille i europeiske turneringer. Fifa har straffet det samme ved å nekte lag å kjøpe spillere, noe Chelsea fikk oppleve senest i 2019.
I 2023 ble Manchester City anklaget av Premier League for 115 regelbrudd. «Alle» venter spent på når dommen vil komme og hva den vil bli.
– Jeg tror ikke det blir en like stor straff eller tiltale for Chelsea, som med Manchester City, dersom denne strategien ikke fungerer. City-saken dekker en periode på rundt ti år, for Chelsea er det snakk om periode på ett eller to år, sier Maguire.
Publisert 28.09.2024, kl. 12.10