Natt til fredag gjennomførte Israel eit massivt luftangrep mot over 100 mål i Iran.
Blant måla var anlegg knytt til Irans atomprogram, rakettlager og leiarar i Revolusjonsgarden.
Fredag kveld skal nok eit angrep mot eit atomanlegg ha funnet stad.
Fleire høgtståande iranske offiserar skal vere drepne. Irans øvste leiar Ali Khamenei har lova hemn.
Her er fire spørsmål og svar om korleis Irans hemn kan utfolde seg.
- Vil Iran svare på angrepet?
- Korleis kan eit iransk svar sjå ut?
- Kven er sterkast, og korleis?
- Kan USA bli kopla inn?
Følg konflikten mellom Israel og Iran:
Vil Iran svare på angrepet?
Israel har ifølge AFP varsla at dei ventar fleire bølger med iranske angrep som respons.
Iran har på si side varsla at «porten til helvete» vil opne seg over Israel.
Det er sterke presskrefter i begge leirar, meiner Per Erik Solli, forsvarsanalytikar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (Nupi).
– Innanrikspolitisk i Iran og Israel er det identisk i den måten at dei har ekstreme pressgrupper som kan tvinge regjeringa til å gjere noko som dei eigentleg ikkje ønskjer, seier Solli.
Han meiner Israel har ønskt å sende ein tydeleg beskjed om at Iran ikkje kan halde fram med å utvikle atomprogrammet utan konsekvensar.
Samstundes vil Iran vise at dei ikkje vil tolerere slike angrep utan å svare, ifølgje Solli.
Spørsmål og svar
- Hvorfor angrep Israel Iran nå?
Israel hevder at Iran hadde konkrete planer om et stort angrep mot dem. Ifølge Det israelske militæret (IDF) planla Iran en bakkeoffensiv på flere fronter. De hevder også at Iran var i ferd med å utvikle titusenvis av missiler og droner.
IDF hevder også at Iran var svært nære å utvikle atomvåpen, og at situasjonen nærmet seg et «point of no return».
Angrepet skjer også i kjølvannet av atomforhandlinger mellom USA og Iran, de første siden 2018. Vesten – med USA i spissen – har lenge fryktet at Iran skal utvikle atomvåpen.
- Hvordan foregikk angrepet?
En talsperson for Det israelske militæret (IDF) sier at over 100 mål i Iran ble truffet.
200 kampfly skal ha deltatt i angrepene.
- Hva slags mål har blitt rammet i angrepet?
Israel sier at de har angrepet en rekke mål ulike steder i Iran, blant annet atomanlegg og mål i hovedstaden Teheran.
Blant de drepte er lederen for Revolusjonsgarden, som er en gren av landets væpnede styrker. De rapporterer direkte til landets øverste leder Ali Khameini. Også den iranske forsvarssjefen Mohammad Bagheri er drept, ifølge iranske nyhetsbyråer. Også flere atomforskere er drept, ifølge statlige medier.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) bekrefter at atomanlegget i Natanz er truffet. Det er foreløpig ikke tegn til radioaktiv forurensing.
Ifølge Iran er 78 personer drept og 329 såret i et angrep på et boligområde i hovedstaden Teheran.
- Hvordan har Iran reagert på angrepet?
Irans øverste leder Ali Khamenei var raskt ute med å true Israel med et kraftig motangrep.
Ifølge Israel har Iran sendt over 100 droner mot Israel.
Flyalarmen har gått blant annet i Tel Aviv og flere israelere har gått i tilfluktsrom.
- Hva kan bli konsekvensene av dette angrepet?
Dette kan være et vendepunkt i Midtøstens historie. Hva som blir konsekvensene, er fortsatt usikkert.
Begge landene har stor militær kapasitet. Men ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er det lite som tyder på at Israel kan klare å ødelegge selve atomanleggene i Iran.
Selv om USA nekter for å ha vært med på å koordinere nattens angrep mot Iran, var de informert om Israels planer.
Det kan være at de nå blir trukket inn i konflikten for fullt, fordi Iran mener de har støttet Israel så mye opp gjennom årene. Da kan det for eksempel være at Iran vil angripe amerikanske militærbaser.
Det kan også være at USA velger å gå inn for å støtte Israel militært, dersom Irans motangrep blir kraftig.
- Var USA involvert i angrepet?
Iran var tidlig ute med å anklage USA for å ha vært med på angrepet.
Det avviser den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio, som likevel sier at de var orientert om at angrepet ville komme.
Heller ikke utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tror at USA var med på angrepet. Han mener dette er stikk i strid med amerikanske interesser, og viser til at Donald Trump har satt i gang samtaler med Iran med mål om å komme fram til en atomavtale.
- Hvorfor er dette angrepet mer alvorlig enn tidligere angrep?
Israel og Iran har gjennomført flere angrep mot hverandre de siste årene, blant annet høsten 2024.
Den gangen ble blant annet to iranske soldater drept i et israelsk angrep som i all hovedsak skal ha vært rettet mot militære mål. Men tidligere angrep har ikke vært så store at de har «krevd» store motangrep.
– Det nivået er nå åpenbart passert, sier Ine Eriksen Søreide (H).
For denne gangen er altså høytstående militære ledere drept. I tillegg er atomanlegg angrepet.
Korleis kan eit iransk svar sjå ut?
Ifølgje den israelske hæren (IDF) har Iran sendt fleire dronar mot Israel. Irans nyheitsbyrå Fars seier at dette ikkje stemmer.
Uansett brukar desse lang tid på reisa. Sigbjørn Halsne, seksjonsleiar ved Krigsskulen, seier ein får sjå om det kjem kryssarmissil eller ballistiske missil i tillegg.
– Målsetjinga er at alle skal nå fram meir eller mindre samstundes, for å overvelde det israelske luftforsvaret, seier Halsne.
– Dronane blir mest sannsynleg skotne ned før dei kjem inn over israelsk territorium, men det vil binde opp ressursar, legg han til.
Iran og Israel grensar ikkje mot kvarandre. Det gjer at det er avgrensa kva del av militæret sitt Iran kan bruke til å slå tilbake etter det israelske angrepet.
Då Iran gjekk til angrep på Israel i april 2024, sende dei 130 ballistiske missil og 200 dronar som svar på eit israelsk angrep mot det iranske konsulatet i Syria.
Alle dronane og kryssarmissila blei skoten ned før dei nådde fram til Israel, men nokre av dei ballistiske missila slapp gjennom.
Eit iransk prosjektil meint for Israel har landa i Syria.
Foto: SAM HARIRI / AFP / NTBI oktober same året skaut Iran mellom 180 og 200 ballistiske missil mot Israel, og nokre trefte israelske militærbasar.
Per Erik Solli meiner nettopp ballistiske missil er det mest sannsynlege svaret frå Iran.
– Eg vil seie at den mest realistiske og sannsynlege handlinga frå deira side vil vere å bruke ballistiske missil på nytt igjen for å angripe Israel, seier han.
Kven er sterkast, og korleis?
På papiret har Iran eit kraftig militære, men ei stor utfordring er at dei ikkje grensar til Israel, ifølgje Halsne.
– Så ein stor hær med mykje infanteri og stridsvogner, det får du ikkje brukt i denne konflikten, seier Halsne.
Iran er alliert med Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon og houthiane i Jemen. Frå dei to førstnemnde er det ikkje lenger mykje hjelp å få. Dei har blitt svekka militært i krigar mot Israel det siste året, seier Solli.
Han meiner houthiane i Jemen no er den mest slagkraftige aktøren.
Utan stadfortredarar står Iran i hovudsak igjen med missilstyrkane sine, som dei tidlegare har brukt til å angripe Israel. I tillegg har dei ei marine med fleire små fartøy, som har missil om bord.
– Dei kan nok lage nokre utfordringar inne i Hormuz-sundet. Men det veit me mindre om korleis vil fungere, for dei har ikkje blitt brukte før – eller om Iran vil bruke dei i dette tilfellet, seier Halsne.
Frivillige styrker i Det iranske forsvaret under ei parade i 2024.
Foto: Vahid Salemi / AP / NTBDermed er det Israel som står igjen med den sterkaste militære fordelen, meiner Halsne.
– Dei har eit moderne luftvern som dei kan bruke til å beskytte heimlandet sitt. Og eit moderne luftforsvar som har vist seg kapabelt til å komme langt inn på iransk territorium og treffe måla dei ønsker, utan å miste fly – så langt.
Kan USA bli kopla inn?
Halsne seier at dei neste dagane vil vise kva retning det tek.
– Utfallsrommet er ganske stort. Og eskaleringspotensialet i konflikten, sånn som han er no, er relativt stort, seier han.
Per Erik Solli, forsvarsanalytikar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (Nupi).
Foto: NupiUSA kan bli dratt inn i konflikten viss Iran angrip amerikanske mål i regionen, eller viss USA vel å støtte Israel militært.
Han nemner tre scenario som kan trekke USA direkte inn i krigen:
- Viss Iran skyt mot amerikanske basar og drep amerikanske tenestepersonar
- Viss houthiane treffer amerikanske skip
- Viss Tel Aviv blir råka og mange sivile blir skadd
– Alle desse tinga kan føre til at det strategiske handlingsrommet, òg til ein amerikansk president som kanskje ikkje ønskjer krig, blir sterkt avgrensa, seier Halsne.
Publisert 13.06.2025, kl. 19.47
English (US)