Ekspert: Eventuelle bakkeangrep i Iran vil trolig være mindre «raid»

1 week ago 9

Natt til søndag ble den iranske havnebyen Bandar Khamir angrepet av amerikansk-israelske styrker. Det skriver statlige iranske medier.

Samtidig sier Israel at de har angrepet Irans våpenproduksjon i Teheran.

Iran har svart med å true om å angripe israelske og amerikanske universiteter i Midtøsten, ifølge Al Jazeera.

Hormuzstredet

Hva er Hormuzstredet og hvor ligger det?
Hormuzstredet er en av verdens viktigste skipsruter for transport av olje.
Stredet går mellom Iran og Oman, og deler Persiabukta fra resten av Arabiahavet.
Gjennom stredet, som på sitt smaleste er i underkant av fem mil bredt, fraktes en femtedel av verdens olje og gass.
I 2025 ble rundt 20 millioner fat olje fraktet gjennom Hormuzstredet hver dag, ifølge det amerikanske energidepartementet. Det tilsvarer energihandel for nær 600 milliarder dollar i året.
Oljen kommer ikke bare fra Iran, men også fra Irak, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
Hvorfor er Hormuzstredet viktig i krigen mellom USA, Israel og Iran?
– Hormuzstredet er et av de stedene som det er enklest for Iran å påvirke militært og som har stor effekt på verdensøkonomien, som igjen kan påvirke USA ved å skape uro i verdensmarkedene, forteller Kyrre Tromm Lindvig.
Han er hovedlærer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets Høgskole.
Kort tid etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran, truet Iran med å «stenge» Hormuzstredet og sette fyr på alle skip som forsøkte å passere.
USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil slå enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.
Hvorfor skjer det angrep ved Hormuzstredet nå?
Lindvig forklarer at Iran har mistet mye av sin evne til å angripe med avanserte missiler, som tidligere ble brukt mot mål i Gulf‑statene, USA og Israel.
– Med Hormuzstredet kan Iran fremdeles påvirke militært på en veldig effektiv måte med relativt enkle midler, slik som droner, småbåter og miner, sier Lindvig.
Iran mener at alle amerikanske eller israelske skip, eller skip som frakter olje for de to landene, er legitime mål.
Hittil er det meldt om minst 14 angrep mot skip i Hormuzstredet de siste to ukene.
Onsdag ble lasteskip som seilte under flaggene til Thailand, Japan og Marshalløyene angrepet.
Den iranske revolusjonsgarden innrømmer å ha stått bak angrepet på det Thailandske skipet.
Hva er konsekvensen av å stenge Hormuzstredet?
Siden krigen startet har så godt som all skipstrafikk gjennom Hormuzstredet stått på pause.
Det fører til at transporten av olje og gass, stoppes opp.
Når trafikken forstyrres, hopper olje- og gassprisene kraftig, noe som igjen har stor effekt på verdens aksjemarkeder, forklarer Lundvig.
Analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene, forutsatt at Hormuzstredet forblir stengt. De advarer også om at prisen kan stige til 200 dollar fatet i løpet av 2026. Før krigen lå prisene på omkring 70 dollar per fat.
I tillegg må flere produsenter redusere produksjonen fordi lagrene deres fylles opp når eksporten stopper opp, forklarer Lindvig.
Irak, Qatar og Kuwait er noen av landene som har bestemt seg for å redusere produksjonen av olje og gass.
Hvis situasjonen i Hormuzstredet vedvarer vil det vil være 20 prosent mindre olje og gass i verden enn vi er vant til.
Asia og Europa er de de mest sårbare regionene for forsyningsforstyrrelser, og er mer avhengig av import av råolje, gass og drivstoff fra Midtøsten enn andre deler av verden.

Dette skjer samme dag som at utenriksministre fra Pakistan, Tyrkia, Egypt og Saudi-Arabia møtes i Pakistans hovedstad Islamabad.

Samtaler i Pakistan

Landene ønsker å starte samtaler om deeskalering av konflikten, skriver Al Jazeera. Samtalene er planlagt å starte søndag ettermiddag lokal tid.

Tyrkia har skutt ned flere iranske missiler i sitt luftrom siden krigen brøt ut. Saudi-Arabia har blitt angrepet av Iranske droner og missiler flere ganger siden krigen startet.

Pakistan har bånd til både USA og Iran. De har stått frem som en uformell megler mellom de to landene, og overleverte denne uken en fredsplan med 15 punkter fra USA til Iran.

Der krevde USA blant annet:

Full stopp i Irans atomprogram
Fjerning av landets beholdning av anriket uran
Kraftig reduksjon av Irans missilforsvar
At Iran stopper støtten til regionale allierte, som Hizbollah

Torsdag uttalte Trump at Iran er «desperate» etter å få en slutt på krigen. Iran har blankt avvist at det pågår forhandlinger eller dialog.

Washington Post: Pentagon forbereder bakkestyrker

Ifølge den amerikanske avisen The Washington Post, forbereder Pentagon seg på flere uker på bakken i Iran.

Dette er ikke bekreftet formelt.

– Det er Pentagons jobb å gjøre forberedelser som gir den øverstkommanderende flest valgmuligheter. Det betyr ikke at presidenten har tatt en avgjørelse, sier Trumps pressetalsperson, Karoline Leavitt til avisen.

Ifølge Sigbjørn Halsne ved Krigsskolen, er USAs bakkestyrker i regionen begrenset.

Han understreker at dette vil påvirke størrelsen på operasjonene som bakkestyrkene eventuelt vil gjennomføre.

– Det vil mest sannsynlig være snakk om mindre målrettede «raid», inn på strategisk viktige områder for Iran, kanskje mer likt det vi så i Venezuela enn det vi så i Irak, sier han.

Sigbjørn Halsne
- Seksjonsleder ved Krigsskolen

En eventuell bruk av bakkestyrker vil kunne endre krigens karakter og dynamikk, mener Halsne. Det vil også medføre høyere risiko for amerikanske styrker.

– Idet du setter styrker på bakken, lager du en ny sårbarhet som motstanderen kan angripe. Da er det langt flere midler Iran kan bruke, sier Halsne.

Men dette er avhengig av hva slags operasjoner amerikanerne eventuelt gjør, legger han til.

– Det avhenger av styrkene de setter inn, og hvorvidt de blir stående over tid, eller kun går inn og gjennomfører målrettede «raid», for så å trekke seg ut umiddelbart. Vi vet ikke enda hva USA kommer til å gjøre.

Oljeøya

I midten av mars angrep USA Kharg. Trump uttalte da at alle militære mål på øya ble ødelagt. Han truet med angrep på oljeinfrastrukturen, skriver NTB.

Tidligere i mars, avlyste USA en militærøvelse for soldater som spesialiserer seg i kamper på bakken.

Det vekket spekulasjoner om en mulig bakkeinvasjon av øya Kharg, skriver Washington Post.

Satellittbilde av Kharg-øya i Hormuz-stredet

Rundt 90 prosent av Irans oljeeksport skjer via øya som ligger i Golfen, ifølge NTB.

– Det at USA eventuelt kontrollerer den, vil på sikt ha store økonomiske konsekvenser for Iran, og sånn sett fungere som et pressmiddel overfor regime, forklarer Halsne.

Utenriksminister Marco Rubio uttalte på fredag at USA ville nå målene sine uten bakkestyrker, skriver Reuters.

Han la til at USA likevel ville sende noen styrker dit, så Trump ville ha størst mulig fleksibilitet til å endre strategi.

Søndag uttalte Irans parlamentsleder Ghalibaf at USA snakker offentlig om forhandlinger, men planlegger angrep på bakken i hemmelighet, ifølge iransk statlig media.

Han la til at Irans militære nå venter på bakkestyrkene, og at de vil straffe USAs regionale partnere.

Interessert i Utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast:

Publisert 29.03.2026, kl. 12.23 Oppdatert 29.03.2026, kl. 13.57

Read Entire Article