Dyrlege (82) vil ikke selge klinikken til storkjedene

Etter å ha vært veterinær i snart 60 år, vil Gunnar Arne Sylliaas (82) legge latekshanskene på hyllen. Men i dag er det ikke lett å finne en arvtager som ham selv.

Gunnar Sylliaas husker nøyaktig når han fikk autorisasjonen som veterinær: 20. desember 1966, klokken 11.00. Siden den gang har bransjen endret seg mye. Foto: Jan T. Espedal

Rett ved siden av Indre Østfold politistasjon i Askim ligger klinikken til Gunnar Arne Sylliaas. Han er 82 år gammel, men jobber fortsatt som veterinær.

Sylliaas kunne for lengst vært pensjonert. Han begynte som dyrlege i 1966. De første 16 årene av karrieren behandlet han for det meste produksjonsdyr. Nå mener han at det er på tide å kaste inn håndkleet.

– De rundt meg synes det er fint at jeg jobber og holder på. Men jeg har hatt hjerteinfarkt to ganger, og helst vil jeg unngå det tredje. En dag må jeg slutte. Tiden er inne for det nå, sier han til Aftenposten.

Han vil selge klinikken han har drevet siden 1982, og han vil ha en arvtager som vil fortsette å drive klinikken i hans ånd. Sylliaas vil helst ikke selge til noen av de store kjedene.

Årsaken er at han mener de driver «rå business». Med det uttrykket sikter han til prisene.

Bedre behandling

I februar avdekket Aftenposten store prisforskjeller mellom storkjedene og selvstendige klinikker. I undersøkelsen kom det frem at kjedene tar nesten tre ganger så mye for kastrering av en hannkatt som det selvstendige klinikker i Oslo tar.

Den gangen forsvarte Monica Heggelund prisene. Hun er fagansvarlig veterinær i kjeden Evidensia Norge og sa at prisene er et resultat av kostnaden ved å drive en klinikk med høy standard.

Sylliaas skjønner ikke hvorfor behandlingene er blitt så dyre. Prisstigningen mener han har skjedd gradvis.

– At kjedene gir bedre behandling enn selvstendige aktører, og at det er grunnen til skyhøye priser, går jeg ikke med på. Det gjør meg ordentlig irritert, sier han.

Denne himmelblå Fiaten er en eksakt replika av den første bilen Gunnar Sylliaas kjørte da han begynte som dyrlege. Det hvite korset på bagasjeluken er en souvenir fra en svunnen tid. – Før kjørte veterinærer rundt med dette merket for å få prioritet på ferger og den slags, sier han. Foto: Jan T. Espedal

Sparte titusener

Flere dyreeiere har reagert på stive priser hos veterinærkjedene. Facebookgruppen «Veterinæropprøret» har over 27.000 medlemmer. Og eksempler på prisforskjellene er mange:

• I juni omtalte TV 2 en klinikk som skulle ha 60.000 kroner for å operere ut en død kattunge. Eieren fikk utført samme operasjon for rett over 6000 kroner.
• Samme måned omtalte NRK en hundeeier som sparte 50.000 kroner på å gå til en selvstendig klinikk for å operere hunden sin. Storkjeden skulle ha 80.000 kroner for samme behandling.

– Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å ta slike priser. Det er blitt en helt annen verden, sier Sylliaas.

På det meste utfører Gunnar Sylliaas opp mot 50 behandlinger på en dag. – Jeg rekker ikke Dagsrevyen klokken 21 på de dagene. Foto: Jan T. Espedal

Det er fri prisfastsettelse i dyrlegebransjen. Dermed er det opp til hver enkelt hvor mye de vil ta for å gi behandling til kjæledyr. Sylliaas setter derimot spørsmålstegn ved etikken rundt prissettingen.

– Jeg foreslår å lage en veiledende prisliste på veterinærtjenester. Så kan de som vil ta mer enn veiledende pris, begrunne hvorfor de gjør det. Og de som vil ta mindre, kan begrunne det, sier han.

– Men hvem skulle vært med på å utarbeide denne listen? Vil man ikke ha et incentiv til å legge veiledende pris høyt?

– Det mener jeg Veterinærforeningen må gjøre. De må sette opp et utvalg av erfarne personer.

Får ikke gehør

Sylliaas er ikke alene i ønsket om å holde prisen på veterinærtjenester rimelige. I februar sa dyrlege Christian Fantoft Magnesen til Aftenposten at lavere priser er med på å tilgjengeliggjøre god dyrevelferd for flere dyreeiere.

Men forslaget til Sylliaas blir neppe en virkelighet med det første.

President David Persson i Veterinærforeningen sier at foreningen ikke legger seg opp i den økonomiske driften til medlemmene deres.

– Veterinærforeningen har ingen planer om å lage en prisveileder til klinikkene, sier han.

Likevel sier han at deres medlemmer er opptatt av å prise tjenester på en riktig måte.

– Ut fra egne kostnader til lokaler, utstyr, kompetanse, etterutdanning, åpningstider og personell må alle prise sine tjenester slik at klinikkene kan driftes med sunn og forsvarlig økonomi, sier han.