Dørfabrikk frykter massepermittering: – Lever fra hånd til munn

Industrisnekker Arunas Maciulevicius i Jømna Brug fuger en nyprodusert dør.

– Her har jeg jobbet i ti år.

Nå frykter han og hans kolleger at de kan bli permittert.

Samtlige 40 ansatte i fabrikken utenfor Elverum har fått permitteringsvarsel. Årsak: Færre bestillinger og lav ordrebeholdning.

– Ordrereserven vår er nesten halvert på ett år til ti millioner. Og salget synker. Så vi har sendt ut permitteringsvarsel til alle ansatte, sier daglig leder Per Olav Løken og medeier i Jømna Brug.

Han håper at han slipper å sende ansatte hjem i arbeidstiden.

– Situasjonene er alvorlig. Vi lever fra hånd til munn. Men det kan dukke opp bestillinger slik at vi slipper å permittere.

– Hva mener du er realistisk?

– Det går mot 30 prosent redusert produksjon og at rundt fem til ti ansatte permitteres.

– Bedriftene er desperate

Administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen mener Jømna Brugs situasjon avspeiler næringens problemer.

– Mens Norge går så det suser er det én næring som lider. Det er byggenæringen. Byggenæringen er demperen i norsk økonomi og holder inflasjonen i sjakk, sier Solli.

Hun besøker dørfabrikken sammen med DN.

– Vi får stadig henvendelser fra våre medlemmer om nedbemanninger og permitteringer. Det har økt voldsomt det siste året. Stadig flere ledere i bedriftene er desperate. Solide og tradisjonsrike selskaper som Jømna Brug erstattes ikke dersom de legges ned. Vi får dem aldri tilbake.

Solli representerer over 3300 medlemsbedrifter som sysselsetter nærmere 72.000 ansatte.

Hun understreker at selskapene gjør hva de kan for å beholde sine ansatte.

– Mens aktiviteten i byggeaktiviteten målt i areal har hatt en nedgang på 29 prosent, har sysselsettingen kun gått ned med 12 prosent. Det vitner om at virksomhetene forsøker å holde på sine ansatte.

Av 4421 permitterte i september var 812 fra bygg og anlegg. Av yrker var det kun industrien som hadde flere permitterte, viser tall fra Nav.

– Det er full brems

Sjefen i Jømna Brug ser ingen lys i tunnelen.

– Det er full brems i hele boligmarkedet, sier Løken.

Boligbyggingen i Norge har ikke vært lavere enn like etter krigen.

Ifølge NHO Byggenæringen er nybyggproduksjonen redusert med nesten 30 prosent til rundt 67 milliarder siden 2022.

Løken registrerer at både private dørbestillinger fra rehabiliteringsmarkedet samt innkjøp fra det offentlige er stagnert.

– Vi lager mange dører som er kopi av gamle dører samt dører til skoler og sykehus. Som følge av at råvareprisene er økt med nesten 50 prosent siden pandemien, er produktene blitt dyrere.

Han forteller at mange som henvender seg til dem avventer, eller ikke bestiller.

– De holder igjen.

Og antall produserte enheter går ned.

– I 2006 produserte vi 7000 dører. I år blir antallet kanskje 3500.

– Sparer oss til fant

Løken merker også at kommunene har mindre midler tilgjengelig, noe som fører til at de bestiller langt færre dører.

– Vi er også bekymret for kommuneøkonomien når de ikke har penger til å investere. Vi sparer oss til fant, sier Solli.

Hun understreker at det er mye som uansett skal bygges.

– I stedet for å benytte den ledige kapasiteten og dermed trygge arbeidsplassene og beholde kompetansen, legger kommunene stadig flere prosjekter på is.

Hun viser til at det er redusert bygging både av boliger, næringsbygg og formålsbygg som skoler og barnehager.

– Byggenæringen er nå midt i en trippel-skvis. Dette er tredje året på rad næringen sliter.

– Kan miste gode fagfolk

Jømna Brug har overlevd flere kriser, som depresjonen på 1930-tallet etter børskrakket i 1929, den norske bankkrisen ved inngangen av 1990-tallet og finanskrisen i 2008.

Løken understreker at i tidligere kriser har myndighetene innført motkonjunkturpolitikk for å stimulere økonomien.

– Denne gangen er det ingen tiltak som vi kan se at myndighetene har gjort overfor byggenæringen. Denne krisen føles irriterende seig.

Solli mener flere tiltak må settes inn.

– Husbanken må styrkes med 10 milliarder kroner. Det er jo penger staten får tilbake ved innbetaling av lån.

I år har Husbanken en låneramme på 33 milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2026 er lånerammen foreslått til 31 milliarder kroner.

Solli understreker at ved en styrking av lånerammen i Husbanken må midlene prioriteres til ordninger som bidrar til økt boligbygging.

Hun mener at det også må bygges flere studentboliger.

Klubbleder John Slåttbakken i Jømna Brug er bekymret.

– Det ser ikke lyst ut.

62-åringen har jobbet i selskapet i 42 år.

Han frykter at dersom det iverksettes permitteringer vil noen ansatte slutte.

– Da mister vi kompetanse.

Slåttbakken får støtte av sin sjef.

– Det er en utfordring. Vi kan miste gode fagfolk hvis bedriften må permittere.

Løkens løpende oversikt av regnskapet til Jømna Brug gir foreløpig ingen signaler om at ting snur.

– I år havner vi på et minusresultat. Det er ganske sikkert.

– Vil Jømna Brug eksistere om fem år?

– Ja, men jeg vet ikke i hvilken form.