Dopamin-detox: Vitenskap eller hype?

– Det er min emosjonelle regulering.

Det sier TikToker, podkastvert og samfunnsdebattant, Synnøve Dørum (25), med mobilen i hånden.

– Hvis jeg overtenker, er stressa, lei meg, så er det rett inn på telefonen. Det er liksom min greie, sier hun og legger til:

– Og alle har jo sin greie. Men min har definitivt vært telefon. Det er kanskje en av grunnene til at jeg begynte med sosiale medier.

Hun er en av mange som har blitt bevisst på hvordan dopamin påvirker hennes daglige vaner.

Hun tok en to-ukers pause fra sosiale medier for å bryte avhengigheten av likes og bekreftelse.

– Jeg hadde lyst til å bli mindre avhengig av telefonen min og få et mer avslappa forhold til hvordan jeg bruker apper.

Løsningen skal være relativt enkelt: Dopamin-detox.

Dopamin-detoxing er ment å motvirke disse impulsive vanene.

I forsøk på å løsrive seg fra avhengigheten testen hun ut konseptet.

Dopamin = hjernens gulrot

Interessen for «dopamin» og «dopamin-detox» har eksplodert på sosiale medier de senere årene. Bare på TikTok er det flere hundre tusen innlegg med emneknaggene, som ofte er brukt i virale videoer.

Konseptet bygger på at vi er blitt avhengige av konstant påfyll av billig dopamin.

Pseudovitenskapelige TikTok-«hacks» kan nok med fordel tas med en neve salt. Derfor har vi pratet med hjernespesialist Tomas Myklebust.

Dopamin nevnes ofte i sammenheng med lykkefølelse, noe som ikke stemmer helt. Myklebust påpeker at dopaminet faktisk handler om forventningen om belønning.

– Dopamin skaper initiativ til handling. Handling som hjernen vår tenker er fordelaktig for vår overlevelse eller for vårt velbefinnende.

Dopamin driver deg mot belønningen, mens andre signalstoffer står for selve følelsen av lykke, ro eller velbehag når du først får den.

– Først når man har oppnådd et mål, så vurderer hjernen om det skal skille ut andre stoffer: Endorfiner, serotonin, oksytocin og andre stoff som gir oss en lykkefølelse.

– Dopamin får oss med andre ord til å ønske noe, men det får oss ikke nødvendigvis til å like det.

– Dopaminet gjør jo at vi blir sittende i timevis og skrolle på mobiltelefonen, men vi blir jo ikke lykkelige av det. Tvert imot, vi blir jo faktisk ulykkelige.

Hjerne på høyspenning

Dopamin gjør, blant annet, at vi kan holde oss motivert gjennom en treningsøkt eller å skrive en lang oppgave. Dermed klarer vi å gjennomføre selv kjedelige oppgaver, siden vi forventer en belønning i andre enden.

Men i dagens samfunn er vi omgitt av lettvinte dopamin-kilder, forklarer Myklebust.

De fleste anstrengende og tidkrevende gjøremålene som før tilhørte hverdagen, er bytta ut med komfortable løsninger, som robotstøvsugere, oppvaskmaskiner og Foodora.

– Vi lever i et overskuddssamfunn.

Hvert ledig sekund er en mulighet til å bli stimulert, enten det er ved å svippe en tur innom godteskapet, ta en snus, skrolle TikTok, sveipe gjennom Tinder eller «binge» en serie på Netflix.

– Hjernen vår er egentlig ikke laga for kontinuerlig input, sånn som vi ser i dagens samfunn.

Dette konstante «billige» dopaminet gjør at hjernen sjelden får naturlige pauser, forklarer Myklebust.

– Når vi aldri får disse pausene, blir systemet sløvt.

Problemet oppstår når vi hele tiden jakter på denne følelsen.

Foto: Cecilie Hatløy

Foto: Cecilie Hatløy

Vi kan bli avhengige av små, raske dopaminrush – og over tid kan det påvirke evnen til å konsentrere oss, fullføre oppgaver og nyte mer langsiktige belønninger, forklarer Myklebust.

– Men trøsten er at det er fullt mulig å gjøre noe med. Og det ligger mye å hente i det også.

Tanken er at ved å la oss selv føle oss ensomme eller kjede oss, vil vi gjenvinne kontrollen over livene våre og bli bedre i stand til å håndtere tvangsmessig atferd.

Den formbare hjernen

For å bryte denne sirkelen anbefaler Myklebust å være bevisst på egne dopaminutløsere.

Disse kan typisk være:

– Alle sånne småaktiviteter som man gjerne gjør for å få en umiddelbar belønning, men som man gjerne kanskje får litt dårlig samvittighet for i etterkant.

I stedet for å reagere på disse belønningsinduserende signalene, som gir oss en umiddelbar, men kortvarig ladning, anbefaler Myklebust å sette på bremsene og lære å kjenne på kjedsomhet og ubehag uten å automatisk søke distraksjon.

– Det er først når vi slutter å reagere på hver minste impuls, at vi får muligheten til å styrke evnen vår til konsentrasjon, viljestyrke og indre ro.

Interessert i å prøve? Her nevropsykologens tips til en vellykket detox:

Ingen quick fix

Så, fungerer dopamin-detox? Ifølge Myklebust kan det hvert fall være et nyttig verktøy for alle som ønsker endring rundt impulsive vaner som påvirker livet ditt negativt.

– Jeg tror at det handler litt om å erkjenne utfordringene man står overfor.

Dopamin-detox bør sees på som en varig livsstilsendring, ikke en quick fix, ifølge eksperten.

– Det er ikke sånn at du tar en uke i skogen uten mobil, og så er du kurert. Dette er en kamp vi må være forberedt på å stå i hele livet, sier han.

– Et samfunnsproblem

Ideen man blir solgt er at dopamin-detox er en mirakelkur som gir deg tilbake kontrollen over egen oppmerksomhet, ifølge Dørum.

– Jeg ble jo veldig bevisst på hvor mye det påvirka evnen min til å sitte i ubehag. Spesielt følelsesmessig ubehag. Og jeg ble veldig bevisst på kjedsomhet spesielt.

Men for henne ble forsøket på en dopamin-detox en vekker, men ikke stort mer enn det.

– Det hjalp kanskje i noen uker, før jeg gikk helt tilbake igjen til gamle vaner, sier Synnøve.

Dopaminavhengighet mener hun i større grad er et samfunnsproblem, enn noe man effektivt kan gjøre noe med alene.

For at en dopamin-detox skal fungere, så må det være noe som blir gjort i et fellesskap og med retningslinjer.

En løsning kan være noe som minner om røykeloven, som var svært effektiv da den kom på 90-tallet, påpeker influenseren.

– Hvis røyking [innendørs] hadde vært lovlig nå, så hadde vi sett røykere overalt, og det ville vært utrolig mye vanskeligere for oss å slutte å røyke.