2 hours ago
3
Minst 14 iranske demonstranter har blitt dømt til døden i nettbaserte rettssaker. – Regimet viser ingen nåde, sier en kvinne som deltok i opprøret. Hun frykter nå for sitt eget liv.
Publisert 19.02.2026 00:41
Saken oppsummert
- En kvinne i Iran lever i frykt etter å ha filmet voldelige demonstrasjoner.
- Hun har sett mange i sin omgangskrets bli skutt og drept.
- Iranske myndigheter har dømt 14 demonstranter til døden i nettbaserte rettssaker.
- Kvinnen uttrykker håpløshet over manglende internasjonal støtte og frykter for sitt liv.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
En 37 år gammel kvinne som filmet iranske myndigheters vold under demonstrasjonene ved årsskiftet, lever nå i konstant frykt og tør knapt forlate hjemmet sitt.
Videoer kvinnen har tatt viser demonstranter som fyller en hovedgate i den vestlige byen Karaj 8. januar.
Folk roper slagord som «Død over diktatoren!» og «Ikke vær redd, vi er alle sammen».
Så høres skuddene.
Kvinnen sier at hun så nesten 20 personer i sin umiddelbare omgangskrets bli skutt.
Foreldrene til en familievenn ble skutt og drept mens de forsøkte å hjelpe en skadet person.
En venninnes far ble drept, og myndighetene krevde senere datteren for tilsvarende 4.500 dollar for å utlevere liket.
Tør ikke gå ut
Tusenvis av demonstranter ble drept 8. og 9. januar, etter at protester utløst av den økonomiske krisen i Iran hadde utløst landsomfattende demonstrasjoner mot regimet.
Kvinnen i Karaj har knapt vært ute av huset etter disse blodige dagene.
– Vi har sett så mange forferdelige scener av folk som blir drept foran øynene våre, at vi nå er redde for å forlate hjemmene våre, forteller hun i en tekstmelding sitert av nyhetsbyrået AP.
Samtidig frykter hun at sikkerhetsagenter vil komme til bygningen hennes, derfor har hun og naboene avtalt å ikke slippe inn noen som ringer på.
Hun tar beroligende midler, sier hun likevel ikke klarer å sove ordentlig.
– Alle jeg snakker med, sier de ikke får sove om natten, de er stresset for at de når som helst kan bli angrepet i hjemmene sine, sier hun.
Regimets respons på opprøret har vært knallhard.
Internett ble stengt av i en måned, og titusenvis av mennesker har blitt pågrepet. Rettssystemet fikk ordre om å opptre «uten mildhet» mot demonstranter, ifølge Amnesty International.
Torturert til tilståelse
Nå er 14 demonstranter dømt til døden etter gruppevise nettbaserte rettssaker, skriver Iran International.
Dommene er avsagt i rettssaker ledet av dommer Abolghasem Salavati, som er kjent for å avsi strenge dommer i saker knyttet til protester og politiske forhold.
Ifølge Iran Internationals kilder har Salavati holdt virtuelle høringer der tiltalte blir dømt i grupper.
Blant de dødsdømte er Abolfazl Karimi, en demonstrant som skal ha fortalt familien i en telefonsamtale at han ble tvunget til tilståelser under vold og tortur.
Karimi ble arrestert 6. januar da han var på vei hjem fra jobb i Teherans Hengam-nabolag.
Der kom han over to skadede kvinner som var blitt skutt i beina av sikkerhetsstyrker. Da han forsøkte å hjelpe dem, ble også han skutt i beinet og arrestert sammen med de to skadede kvinnene, skriver Iran International.
Nå er han dømt til døden, i det Irans rettsvesen har intensivert prosessene mot arresterte demonstranter, ifølge Iran Internationals kilder.
Ser ikke håp i atomforhandlingene
– Dødsstraff er det viktigste instrumentet det iranske regimet har for å spre frykt blant folk, ifølge menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam.
Han leder Oslo-baserte Iran Human Rights, som dokumenterer Irans utstrakte bruk av dødsstraff. De har verifisert at minst 1500 mennesker ble henrettet i 2025. Økningen i bruk av dødsstraff har økt kraftig de siste årene, etter «kvinne liv frihet»-opprøret høsten 2022.
Riksadvokaten i Iran advarte i januar om at alle demonstranter vil bli ansett som «fiender av Gud» – et lovbrudd som i Iran kan straffes med døden.
– Et fryktens teppe har lagt seg over Iran, og en følelse av sorg og stille raseri har tatt over, forteller kvinnen i Karaj.
Kvinnen uttrykker fortvilelse over mangelen på endring og en følelse av å være forlatt av verden.
Hun ser lite håp i atomforhandlingene mellom Iran og USA, og frykter at Irans ledere vil overleve presset fra internasjonale aktører, og at de som døde i demonstrasjonene, døde forgjeves.
Hun beskriver hvordan folk i gatene virker som «vandøde, folk uten håp igjen til å fortsette å leve».
– Gjennom alle årene med undertrykkelse, har vi alltid fortsatt, sterke, sier hun.
Men den ekstreme brutaliteten det iranske regimet denne gangen har vist seg villige til å bruke overfor sin egen befolkning, har skremt mange.
– Vi sørger alle, fylt med sinne over at vi ikke engang tør å rope lenger, av frykt for livene våre. Fordi de ikke har noen nåde.
Verifisering av kvinnens historie
Associated Press har mottatt flere videoer og tekstmeldinger fra den 37 år gamle kvinnen, sendt til en slektning i Los Angeles under sporadiske åpninger i internett-blokaden i Iran.
Kvinnen har gitt tillatelse til at materialet deles, men hennes og slektningens navn holdes tilbake av sikkerhetshensyn.
AP har verifisert sted og autentisitet av videoene, som stemmer overens med kjente trekk ved området rundt Samandehi Park i Karaj.
Selv om AP ikke kunne verifisere alle detaljer i hennes beretning, samsvarer den i stor grad med andre demonstranters beretninger dokumentert av AP og menneskerettighetsgrupper.
English (US)