Dødsbranner underrapporteres: – Uheldig

3 days ago 1

Siden 2020 har 225 personer dødd i 202 branner, men politiet har konkludert med spesifikk brannårsak i kun 60 av sakene.
Kripos og DSB er enige om at brannstatistikken i Norge er mangelfull, og peker på «feil og underrapportering».
Dette gjør forebygging av nye branner mer krevende, sier flere kilder.

8. september i år mistet fire unge kvinner livet i en brann på Hamar, og brannårsaken er ennå ikke klar.

Onsdag skrev VG om Hogne Winther som mistet en datter, en bonussønn og en ekskone i hyttebrannen på Andøya i 2021.

– Vi fikk inntrykk av at de ikke har lett i det hele tatt, sier han.

– Det å ikke ha et svar, det er tøft. Jeg vil vite hvorfor familien min døde.

Hogne og mange andre nordmenn får aldri svar på hva som skjedde da de mistet sine nærmeste i tragiske branner.

VG ville finne ut hvor mange dødsbranner som blir oppklart med spesifikk årsak.

Under 1 av 3 oppklart

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har 225 personer omkommet i 202 branner fra 2020 til 15. september 2025.

DSB har mottatt rapport om brannårsak for 104 av de 202 brannene. I 60 av disse årsaksrapportene har politiet konkludert med en spesifikk brannårsak.

Men kan vi stole på disse tallene?

Nei, sier de VG henvender seg til.

– Feil

VGs undersøkelser viser at brannstatistikken i Norge er mangelfull og rotete.

– Her har det vært mye feil og underrapportering, bekrefter Håvard Arntzen, leder av seksjon for brann, kjemi og dokumenter i Kripos.

– Vi har dessverre ikke en nasjonal statistikk som er presis nok til å benytte, sier pressevakt Eirik Lyngdal i Politidirektoratet.

Det er politidistriktene som har ansvaret for brannetterforskningen i sitt distrikt, og også innrapportering til DSB, men her syndes det, sier kriminaltekniker Erik Jones, også i Kripos.

– Vi vet at det er meldt inn brannårsaker for tidlig, før kriminalteknikere i det hele tatt har bistått, sier han.

Erik Jones

Kriminaltekniker i Kripos

En grunn til at det er vanskelig for politidistriktene å hente ut tall, er at dødsbranner ikke er en egen sakskategori i politiets straffesaksregister, da disse registreres som eksempelvis undersøkelsessaker.

Iblant blir Kripos tilkalt for å bistå politiet, med etterforskningskompetanse, brannhunder, elektroingeniører eller kjemikere, men bare når de kan bistå med noe politidistriktet ikke kan gjøre selv, forklarer de. De har ikke noe med selve innrapporteringen til DSB å gjøre, men Brannvesenet rapporterer også.

– Vi ønsker oss bedre rutiner for innrapportering fra politiet, og riktig statistikk, men veien dit er ikke så enkel, sier Jones.

– Vi skal avdekke om det har skjedd straffbare handlinger, og vi skal forebygge. Derfor er det så viktig med den statistikken, sier Arntzen.

– Uheldig

I februar 2024 sendte Riksadvokaten ut et rundskriv, som blant annet skulle tydeliggjøre ansvaret, men har det blitt bedre?

Flere politidistrikt har sendt VG tall over dødsbranner som ikke stemmer med DSB sin oversikt.

– Registreringen og rapporteringen er upresis og ufullstendig, og det er uheldig med tanke på forebygging, sier statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen til VG.

Johan Marius Ly, avdelingsleder for brann og redning i DSB, avviser at rapporteringsmetoden er for vanskelig i dag.

– Politidistriktenes rapporteringsrutine til DSB er enkel nok, og det er nok ikke her utfordringen ligger, sier han.

Johan Marius Ly

Avdelingsdirektør for brann og redning i DSB

Støtter kritikken fra Kripos

– DSB har over år påpekt at det er lav innrapportering av brannårsak fra politidistriktene, i forhold til det som kommer frem av antall branner i vår egen statistikk. Vi støtter Kripos når han sier at «Det har det vært mye feil og underrapportering», sier Ly.

– Vi vet at god forebygging redder liv, det gjelder også på brannområdet. Det er derfor det er så viktig at politiet prioriterer god teknisk- og taktisk etterforskning for å fastslå brannårsak. Denne kunnskapen ligger til grunn for videreutvikling av det brannforebyggende arbeidet.

Vurderer nye tiltak

– Politidirektoratet ble for en tid tilbake kjent med manglende innrapportering, skriver seksjonssjef i Politidirektoratet Liv Aasberg Corneliussen i en e-post til VG.

Liv Aasberg Corneliussen

Seksjonssjef i Politidirektoratet

– Det ble den gang iverksatt tiltak, i samarbeid med brann fagmiljøene i politiet og politiets IT-enhet, gjennom påminnelse til politidistriktene om viktighet av innrapportering og forbedrede tekniske rutiner. Når det viser seg at dette fortsatt er en utfordring, vil vi på nytt vurdere tiltak, skriver Corneliussen, og legger til:

– Rapportering av brannårsak er viktig som grunnlag for å kunne iverksette forebyggende tiltak.

Tips oss illustrasjon