Her jakter de på menn

8 hours ago 1

To rekrutteringsoffiserer og en politimann jakter på menn i Dnipro som unngår militærtjeneste.
Mange soldater er drept eller såret, derfor trengs stadig nye rekrutter.
Rekruttsentrene har vært mål for russiske angrep og terrorforsøk.

I en sivil bil sitter to rekrutteringsoffiserer og en politimann. De kjører rundt i gatene i byen Dnipro øst i Ukraina og ser etter menn som er etterlyst av forsvaret – eller som forsøker å unngå militærtjeneste.

VG er med.

Det er et stort behov for soldater. Den russiske invasjonen av landet har kostet titusenvis av liv, og mange flere er skadet. Derfor er menn i alderen 25 til 60 år de som må fylle opp i rekkene.

Og for mange er det et lite attraktivt alternativ.

– Mange drept og såret

– Det er helt avgjørende at vi har rekruttering av soldater. De som er i tjeneste nå må erstattes på et tidspunkt, sier Anatoliy (45), som jobber for det territorielle senteret for rekruttering og sosial hjelp (TCR).

– Noen har kjempet i tre sammenhengende år og trenger en pause. Og så er mange drept og skadet.

Anatoliy

Territorielle senteret for rekruttering og sosial hjelp.

Kritikere har etterlyst mobiliseringsreformer, ettersom Ukrainas hær står overfor utfordringer knyttet til demografi og en ujevn mobiliseringsprosess.

I 2024 senket Ukraina minimumsalderen for mobilisering fra 27 til 25, mens USA og europeiske partnere mener den bør senkes til 18 år.

Krigen i Ukraina

Konflikten startet i 2014 da Russland annekterte Krim-halvøya fra Ukraina og startet samtidig militære operasjoner i Øst-Ukraina i regionene Donetsk og Luhansk.
Den 24. februar 2022 lanserte Russland en fullskala invasjon over flere fronter i Ukraina.
Frontlinjen står nå ganske stille, til tross for både ukrainske og russiske offensiver.
Russland gjennomfører ukentlig voldsomme angrep mot blant annet Ukrainas energiinfrastruktur med droner og missiler for å ødelegge strømnett og forårsake strømmangel.
Bruk av droner er nå årsaken til rundt 80 prosent av tapene i krigen.
Menneskelige og materielle tap er enorme: Ukraina har millioner av internt fordrevne og flyktninger, og begge sider har hatt betydelige militære tap.
Internasjonal støtte til Ukraina er omfattende, med våpenleveranser, økonomisk bistand og sanksjoner rettet mot Russland.

Stikker av

Det tar ikke mange minutter før teamet gjør sitt første stopp. Bilen svinger opp foran mannen, før de raskt åpner dørene og stanser ham. Det viser seg at mannen har gyldig grunn til ikke å være i uniform.

– Det kan være medisinske årsaker eller at de har samfunnskritiske jobber, sier Anatoliy.

De ser to menn som går sammen langs veien. Den ene triller en stor koffert. Med en gang de åpner døren, løper den ene av de to av gårde. Politimannen følger ikke etter.

– Om de forsvinner inn på privat grunn, må vi ha en egen tillatelse for å kunne følge etter. Da trenger vi etterretningen her. Derfor lar vi dem slippe unna, forklarer Olena Kuzina (33), som er pressesjef for TCR.

Er det greit å hente folk fra gaten til militæret?

aJabNeicKommer an på situasjonen

Fått kritikk

Det territorielle senteret for rekruttering og sosial hjelp (TCR) har også fått kritikk. Videoer delt på sosiale medier, viser hvordan menn brutalt blir dratt vekk fra gaten og inn i ventende kjøretøy.

– Er dere for brutale i deres fremgangsmåte?

– Det er noen få enkelthendelser, som Russland bruker i sin propaganda. Hver dag i Ukraina stoppes flere hundre som sjekkes av våre folk. Alle som jobber for oss bruker nå kroppskamera, sier Olena.

– Det er færre folk igjen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa under et intervju i januar i år at landet har 980.000 soldater, ifølge The Kyiv Independent.

Samtidig anslås det at mellom 60.000 og 100.000 ukrainske soldater er drept så langt i konflikten. Inkluderer man sårede, er tallet nær 400.000, melder det Washington DC-baserte Center for Strategic & International Studies.

– Det er vanskeligere å få folk til å verve seg nå enn for to år siden. Det er færre folk igjen, og så er det mange som også har gyldig grunn til ikke å tjenestegjøre, sier Anatoliy.

De stopper en yngre mann langs gaten. Det viser seg at han har desertert – altså unnlatt å møte til tjeneste når han skulle.

Han blir tatt med i bilen og kjørt til rekrutteringssenteret. I bilen sier mannen at han godtar å sendes tilbake til tjeneste.

– Nå settes han i arresten. Så vil helsetjenesten avgjøre om han kan sendes i forsvaret og hva slags tjeneste han får. Det avgjøres også av hva slags ferdigheter han har. Har han for eksempel førerkort til mange typer kjøretøy, vil han fort bli sjåfør, forteller Anatoliy.

I snitt sjekker han og temaet hans rundt 50 personer hver dag. Et sted mellom fem og åtte sendes til rekruttsenter. Disse stedene er mål for russiske droner, raketter og sabotasje.

Angrep mot sentre

– Sentrene kan ikke fotograferes eller filmes, sier talsperson Olena til VG.

– Hva er grunnen til det?

– Vi har hatt fire–fem russiske angrep på våre rekrutteringskontorer i dette området. To ble angrepet i Dnipro by. Derfor flytter vi kontorene hele tiden, og de sitter i kjellerne i byggene og jobber, forklarer hun.

Olena forteller at de også har hatt forsøk på terrorangrep mot sentrene, noe som gjør at de nå har kontrollposter utenfor sentrene.

– To tenåringer ble arrestert etter at de plasserte en bombe under en politibil ved det regionale kontoret vårt. Politiet reagerte raskt og fikk avverget det, sier hun.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen