Digitaliseringen i skolen bør granskes

Det bør ikke minst undersøkes nærmere om det har vært ulovlige bindinger mellom teknologibransjen og ledende byråkrater og politikere som har vært de fremste digitale pusherne i norsk skole.

De to norske forfatterne Demian Vitanza og Maja Lunde har i innlegg i Klassekampen i september gått hardt ut mot den hensynsløse og blinde digitaliseringa av norsk skole. De krever en gransking av hva som har skjedd.

Senter for IKT i utdanningen hadde 80 ansatte på heltid. Det ble opprettet i 2010 som et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. I 2018 ble det lagt ned og overført til Utdanningsdirektoratet. Det la premissene for digitaliseringen i skolen og bør granskes av Riksrevisjonen.

Det er et bortgjemt dokument som avslører tankegangen bak hele digitaliseringa av skolesystemet. Det dreier seg om dokumentet «Teknologiske framtidsutsikter. Norsk skole i 2013 – 2018» som var et prosjekt mellom Senter for IKT i undervisningen sammen med noe som kaller seg NMC Horizon Prosjekt. Den er undertegnet en rekke personer fra skoleverket og kommersielle aktører som Microsoft, Abelia, IKT Norge, Dagbladet og TV2.

Det er skrekkelig lesning. Rapporten var ikke noe annet enn en blind hyllest til hvorledes den vidunderlige digitale verden skal løse alle verdens pedagogiske utfordringer. Rapporten er blotta for etisk vurdering og psykologisk innsikt. Den drøfter ikke elevenes personvern. Bøker på papir framstilles som noe som må utfases. Det kaster et grelt lys over hvordan disse menneskene ville legge premissene for utviklinga av norsk skole. Og jeg er overbevist om at mange tenker slik fremdeles. Det er en skjebnens ironi at de to aktørene bak rapporten om norsk skole fram til 2018, ikke selv overlevde 2018. Senter for IKT i undervisningen ble i 2018 lagt inn under Utdanningsdirektoratet mens NMC Horizon Prosjekt under uklare omstendigheter gikk konkurs i 2017.

Her ser rapportskriverne i 2013 så for seg framtidas skolehverdagen innen 2018: «Teknologi vi har på oss er enheter brukerne kan bære i form av smykker, solbriller, ryggsekker, sko eller jakker. Teknologi vi har på oss som sporer søvn, bevegelse, plassering, sosiale medier og også nye typer enheter som integreres i brukernes dagligliv og bevegelser. Googles «Prosjekt Glass» er et av de mest kjente eksemplene i dag – enheter som ser ut som et par solbriller, men med ett glass. Brukerne kan se informasjon om omgivelsene foran seg, som navn på venner som er i nærheten, eller steder med tilgang på data som er relevant for et prosjekt. Et annet er Jawbone UP- armbånd, som registrerer hvordan du spiser, sover og beveger deg».

Videre kan slik teknologien registrere og samle data om elevene «slik at store mengder informasjon kan legges til grunn for studier av atferd, motivasjon og fysisk helse og velvære», skriver de i rapporten. Dette er brudd på elementære menneskerettigheter. 500 av verdens fremste forfatter uttalte i forbindelse med Snowden-avsløringene: «I sine tanker, i sine personlige omgivelser og i sin kommunikasjon har alle mennesker rett til å slippe å bli iakttatt og plaget».

Det er et totalitært dokument som Senter for IKT i utdanningen stilte seg bak. Nå gikk det ikke helt som rapportskriverne ønsket, men tankegangen prega norsk skoleutvikling i hele vårt århundre. Her er mye å hente for de som vil stille de ansvarlige til veggs.